Sist oppdatert: 24.03.2021 24.03.2021

Sammendrag: Utvisning

Klageren ble utvist med ett års innreiseforbud fordi han hadde søkt om beskyttelse uten å ha noen reell asylgrunn.

Bakgrunn

Klageren søkte asyl og oppga at han frykter å bli utsatt for attentater på grunn av de dårlige økonomiske forholdene i Kosovo. Søknaden om beskyttelse ble avslått. Den ble vurdert som åpenbart grunnløs, og klageren ble ikke gitt frist for frivillig utreise. Klageren ble deretter utvist.

Vurdering og konklusjon

Ifølge forarbeidene kan en søknad om beskyttelse være «åpenbart grunnløs» hvis søkeren ikke har oppgitt noen reell asylgrunn. Det kan for eksempel være fordi søkeren kommer fra et EU-land eller et annet land som det normalt er trygt å returnere til, har anført problemer knyttet til økonomiske forhold og arbeidsledighet som grunnlag for søknaden, er en annen enn den han utgir seg for å være eller har fabrikkert hele asylforklaringen.

UNE var enig med UDI i at det var åpenbart at klageren ikke fylte vilkårene for beskyttelse, og at han derfor skulle utvises. Utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b pålegger myndighetene å utvise søkeren når vilkårene er oppfylt. Klageren hadde ingen familie eller annen tilknytning til Norge som gjorde det uforholdsmessig å utvise ham.

Innreiseforbudet ble satt til ett år. Det var i tråd med praksis i sammenliknbare saker. Klageren ble også registrert i Schengen informasjonssystem (SIS) for den tiden innreiseforbudet varer.

Var dette sammendraget nyttig?