Sist oppdatert: 22.09.2020 22.09.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk ikke begrensningene i sin midlertidige oppholdstillatelse opphevet da han søkte om fornyet tillatelse, fordi det fortsatt var tvil om hans identitet.

Bakgrunn

 

Klageren fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse i 2009 fordi han fremstod med svekket troverdighet. Etter en rekke anmodninger om omgjøring, fikk klageren i 2013 en midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble gjort begrenset fordi det var tvil om klagerens identitet. Oppholdstillatelsen ble fornyet i 2015, med de samme begrensningene.

I 2016 la klageren frem et somalisk pass, ID-kort, fødselsattest og «Certificate of identity confirmation», alle utstedt i 2015.

Den midlertidige tillatelsen ble deretter fornyet to ganger. Begge ganger ble begrensningene opprettholdt fordi identiteten fortsatt ikke ble ansett sannsynliggjort.

I klagen over den siste fornyelsen ble det vist til ny praksis med hensyn til anerkjennelse av dokumenter, og at somaliske pass hadde blitt anerkjent fra 01.08.2018.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at det fortsatt var tvil om klagerens identitet, og at begrensningene skulle opprettholdes ved fornyelsen.

UNE mente at passet og de andre dokumentene som klageren hadde lagt frem ikke var egnet til å rette opp klagerens identitetstvil. UNE viste til at identitetsopplysningene i de fremlagte dokumentene ikke kan kontrolleres opp mot noen form for arkiv i Somalia, da tidligere arkiver og offentlige kontorer ble plyndret og/eller ødelagt under borgerkrigen på 1990 tallet.

UNE er kjent med at somaliske myndigheter innførte nye pass og nye rutiner for utstedelse av pass i januar 2014, og at det da også ble opprettet en elektronisk og en fysisk passdatabase hvor alle søknader om pass og tilhørende dokumentasjon er lagret. Somaliske pass – utstedt i Mogadishu eller på en somalisk ambassade etter januar 2014 – fikk derfor status som gyldig reisebevis i Norge den 01.08.2018.

UNE mente at klagerens pass likevel ikke var egnet til å sannsynliggjøre hans identitet, fordi underlagsdokumentene som brukes til å få utstedt somaliske pass er basert på klagerens egne opplysninger og eventuelle vitner. Underlagsdokumentene kan derfor ikke verifiseres eller ettergås på noen måte. Notoriteten (påliteligheten) knyttet til opplysningene i passet er derfor svært lav.

UNE mente på denne bakgrunn at klagerens identitet fortsatt ikke var sannsynliggjort. Begrensningene i hans tillatelse ble derfor ikke opphevet.

Var dette sammendraget nyttig?