Sist oppdatert: 18.08.2020 18.08.2020

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med norsk samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år sammenhengende.

Bakgrunn

En mann fra Nepal søkte familieinnvandring med norske kjæreste (referansepersonen). Referansepersonen har arbeidet i Etiopia. Klageren fremla dokumentasjon i form av visumetiketter, flybilletter og stempler i pass på at han i perioder fra juli 2018 frem til mai 2019 var i Etiopia sammen med referansepersonen. Paret opplyste at de ikke fikk registrert seg som partnere fordi klageren kun hadde turistvisum. Klageren oppholdt seg i Norge med visum i perioden fra juni til august 2019 og har siden oktober 2019 hatt oppholdstillatelse i Danmark. Paret har leid felles bolig i et annet europeisk land siden juli 2019.

Vurdering og konklusjon

UNE avslo søknaden fordi paret ikke har bodd sammen i et fast om etablert samboerforhold i minst to år.

Kravet til to års samboertid skal forstås slik at klageren og referansepersonen må ha bodd sammen sammenhengende de to siste årene. UNE mente også at en naturlig språklig forståelse av kravet om å bo sammen er at de har felles adresse hvor de utøver normalt samliv mesteparten av fritiden. Kortere samliv i form av ferieturer og besøk kan ikke beskrives som et fast og etablert samboerforhold slik begrepet skal forstås i utlendingsloven.

UNE mente at partenes samliv frem til juli 2018 hadde vært sporadisk og kunne ikke betraktes som et fast og etablert samboerforhold. UNE tok ikke endelig stilling til om partenes samliv fra juli 2018 var godt nok dokumentert og om samlivet i denne perioden kunne betraktes som fast og etablert fordi samboerperioden uansett var kortere enn to år som er minimumskravet.

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstås i utlendingsloven § 49.

Var dette sammendraget nyttig?