Sist oppdatert: 27.01.202027.01.2020

Sammendrag: Utvisning

Spørsmålet nemnda skulle ta stilling til var om utvisningen var uforholdsmessig . Sentrale elementer i saken er at Klageren kom til riket i ung alder , og hensynet til hans barn.

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Dissens hva gjaldt innreiseforbudets lengde.

Mann ble dømt for overtredelse av straffeloven § 233 og dømt til fengsel i 14 år og seks måneder. Det objektive grunnlag for utvisningvar oppfylt. Spørsmål var om det var uforholdsmessig å utvise klageren. Klageren var åtte år og 11 måneder da han kom til Norge. Nemnda kom samlet sett til at utvisning i dette tilfellet ikke var å anse som et uforholdsmessig tiltak ovenfor klageren selv, tatt i betraktning forholdets alvor. Nemnda anså det straffbare forholdets så alvorlig at ung alder ved ankomst og manglende tilknytning til hjemlandet ikke vektes i slik grad at utvisningsvedtaket anses uforholdsmessig.

Nemndas flertall mente innreiseforbudet skulle settes varig. Mindretallet satt det til 10 år begrunnet i sønnens mulighet til å ha kontakt med klageren.

Var dette sammendraget nyttig?