Sammendrag: Familie

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble tatt til følge.

Enstemmig.

Mann, født 1976, søkte beskyttelse i Norge i 2007, men fikk avslag ved UNEs vedtak i 2009.

Han søkte oppholdstillatelse med daværende samboer i 2011. De to fikk en datter født 2011.

Ved søknad om assister retur i 2015 (IOM) oppga han et annet navn og fødselsdato enn hva han tidligere hadde gjort overfor norske myndigheter.

UNE opprettholdt UDIs avslag på søknad om familieinnvandring i 2015, fordi han ikke hadde fremlagt gyldig pass og at id derfor ikke var sannsynliggjort.

UDI utviste klageren i 2016 med to års innreiseforbud.

Klageren søkte på nytt om familieinnvandring med samme kvinne (nå ektefelle) i 2018. Han hadde fremlagt pass med samme identitet som ved søknaden om retur i 2015.

Nemnda bemerket:

«Nemnda har etter en helhetlig vurdering kommet til at klageren har sannsynliggjort sin

identitet som (A), født (…) 1976. Identiteten er i samsvar med fremlagte pass og øvrige dokumenter (nødpass, vigselsattest, fødselsattest mv.). Nemnda legger til grunn klagerens forklaring om hvorfor han hadde tre pass, utstedt hhv (…), (…) og (...). Nemnda viser til at han har fastholdt denne identiteten siden han søkte om retur via IOM i 2015. Nemnda viser også til klagerens forklaring på at han opplyste et annet navn og fødselsdato ved søknad om beskyttelse i 2007, referert ovenfor, som nemnda finner plausibel. Nemnda legger ikke avgjørende vekt på avvikene i fødselsdato hhv 24. og 25. (samme måned), men viser til klagerens forklaring om dette.

De øvrige vilkår etter utlendingsloven § 40 anses oppfylt. Klageren har etter dette rett til

oppholdstillatelse i familiegjenforening med ektefellen (…).»