Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge.

Enstemmig.

UDI fattet vedtak om utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige eller villedende opplysninger i asylsøknaden. Klageren hadde på vedtakstidspunktet en datter på tre år som var norsk statsborger. Klageren var også høygravid med et jentebarn. I nemndmøtet opplyste klageren om forholdene vedrørende datteren i Norge og ektemannen som var norsk statsborger.

Nemnda mente klagerens uriktige opplysninger var alvorlige. Nemnda bemerket at det kun dreide seg om ett forhold, at opplysningene ikke var lagt til grunn og klageren aldri har fått oppholdstillatelse basert på de uriktige opplysningene. Klageren hadde ikke ulovlig opphold i Norge. Nemnda bemerket at dersom det skal gi mening i å skille mellom alvorlig og meget alvorlig forhold, må klagerens forhold ligge i den lavere enden av skalaen.

Nemnda la til grunn klagerens egne opplysninger om at hun (også) var borger av Somalia og hadde familie der, og at hun vil returnere til Somalia. Nemnda avveide alvorlighetsgraden av lovbruddene mot hensynet til barnets beste som et grunnleggende hensyn. Nemnda la til grunn at datteren må bli igjen i Norge dersom klageren returnerer til hjemlandet. Nemnda viste til at datteren var norsk statsborger, samt risikoen for kjønnslemlestelse i Somalia. Nemnda bemerket at kjønnslemlestelse og medvirkning til kjønnslemlestelse er forbudt og straffbart i Norge. Nemnda la ikke til grunn klagerens trusler om å ta med seg datteren til hjemlandet.

Avgjørende for nemdas vurdering var at den samlede belastningen klagerens barn vil bli utsatt for dersom klageren utvises, går ut over det normale. Nemnda viste til at barnet vil bli utsatt for flere andre tilleggsbelastninger på samme tid som moren måtte forlate landet, samtidig som farens omsorgsevne påvirkes av at han også vil bli sittende tilbake med et spedbarn. Nemnda la også vekt på at gjenværende ektefelle, på grunn av omsorgen for spedbarnet, ikke vil ha samme kapasitet til å gi barnet den omsorgen som det trenger, og at det vil gå ut over barnet eller spedbarnet. Nemnda så at det finnes hjelpetiltak som kan være nyttige i en slik situasjon, men anså at det ikke ville være tilstrekkelig i en slik situasjon.

Klagerens brudd på utlendingsloven var alvorlig, men belastningen utvisning av klageren vil påføre barnet, gikk etter nemndas vurdering ut over det som må forventes som følge av en utvisning. Nemnda mente at konsekvensene av klagerens tilbakeholdelse av opplysninger ville ramme barnet på en uforholdsmessig måte, og omgjorde derfor vedtaket om utvisning.

Klageren hadde ikke oppholdstillatelse i Norge, men kan søke familieinnvandring. Hun var ikke vernet mot retur til Somalia hvor hun har familie og nettverk.

Var dette sammendraget nyttig?