Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte om beskyttelse i Norge. Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. VIS-søk viste imidlertid at klageren hadde søkt om schengen-visum med et etiopisk pass.

Klageren opplyste at hun fryktet å bli drept eller voldtatt av ukjente personer i Addis Abeba fordi hun er etnisk tigrinja, og at hun tidligere har blitt truet av ukjente personer som har anklaget henne å være støttespiller av TPLF/Woyane.

UDI avslo søknaden fordi de mente at hun ikke var å anse som flyktning etter flyktningkonvensjonens definisjon, jf. utl. § 28 første ledd bokstav a. Det ble vist til at de reaksjonene hun fortalte om fremstod som vilkårlige tilfeller av trakassering, og at det ikke nådde opp til forfølgelsesbegrepet som definert i utl. § 29. Videre bemerket UDI at de ikke var kjent med at etnisk tigrinja på generelt grunnlag risikerer alvorlige overgrep i Etiopia, verken i hovedstaden Addis Abeba eller i andre store byer. Det ble også vist til at klageren ikke har en profil som knytter henne til TPLF/Woyane.

UNE tok ikke stilling til om asylforklaringen var tilstrekkelig sannsynliggjort, fordi det ikke var avgjørende for utfallet. I vurderingen av om klageren oppfylte vilkårene for beskyttelse, ble det tatt utgangspunkt i klagerens forklaring. På spørsmålet om klageren hadde krav på beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a var UNE i hovedtrekk enig i begrunnelsen i UDIs vedtak, og tiltrådte denne i det vesentlige. UNE kunne heller ikke se at klagen inneholdt opplysninger som tilsa at klageren risikerer forfølgelse ved retur til Etiopia.

Videre vurderte UNE at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke var til hinder for retur til Etiopia, jf. lovens § 28 første ledd bokstav b. UNE kom til at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn, jf. § 38.