Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse i 2012. Anførte frykt for forfølgelse grunnet familiens politiske engasjement, samt at han fryktet sin far. Anførte også beskyttelsesbehov pga. manglende muligheter til utdanning og et vanlig liv i Iran. I klageomgangen ble det første gang anført risiko pga. konvertering. Endelig vedtak fra UNE i 2013. UNE tok ikke stilling til om det var troverdig at klageren har konvertert, da det uansett ikke ble funnet å foreligge risiko. Flere senere omgjøringsanmodninger ikke tatt til følge, sist i 2016. Ny anmodning ved NOAS i 2018, hvor det ble anført økt aktivitet, evangelisering på blogg, i sosiale medier mv.

I nemndmøtet ble det ført to vitner, herunder en sogneprest og en diakon fra menigheten som vitner for klageren.

Nemnda bemerket blant annet at klageren i nemndmøtet ga en utførlig og troverdig forklaring om sin tro og trosutøvelse, og fant å kunne legge til grunn at han hadde konvertert.

Om risiko ved retur bemerket nemnda at konvertering alene ikke gir grunn til beskyttelse. Nemnda fant imidlertid at klageren fremviste solide kunnskaper om kristendommen og en klar evne til å reflektere og analysere sentrale budskap i den kristne lære. Han viste også gjennom sin forklaring, og understøttet av andre opplysninger i saken, at han har en klar formidlingsevne. Aktivitetene i Norge viste også at han har hatt som en sentral del av sitt kristne virke å formidle og snakke med andre om sin tro og dele av sin kunnskap. Nemnda fant det sannsynlig at klageren ved en retur til Iran vil søke kontakt med andre kristne, og at han der, hensett til hans profil og aktivitet i Norge, vil kunne innta en ledende eller mer fremstående posisjon som følge av sine kunnskaper og formidlingsevner.

Samlet sett fant nemnda derfor at det forelå en reell risiko for at klageren ved retur til Iran vil bli forfulgt på grunn av sin kristne tro.

Som dokumentasjon på identitet hadde klageren lagt frem nasjonalt ID-kort i original, verifisert som ikke falskt elle forfalsket. Identiteten ble ansett sannsynliggjort.

Var dette sammendraget nyttig?