Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.

Sammendraget gjelder mor med to barn. Hovedpersonen er det mindreårige jentebarnet.

Kvinne med barn søkte asyl i 2013. Familien fikk endelig avslag fra UNE i 2015. Det ble ansett å foreligge tvil rundt mors identitet, pga. at hun ikke hadde sannsynliggjort anført klantilhørighet.

Omgjøringsanmodning fra 2018 ble behandlet i nemnd, da det forelå nye opplysninger vedrørende det mindreårige jentebarnet. Nemnda anså at det forelå en reell risiko for at klagerens datter ville bli ytterligere omskåret dersom hun returnerte til Somalia, og innvilget henne asyl etter lovens § 28 første ledd bokstav a. Nemnda merket seg at klagerens datter allerede var omskåret og at det som følge av dette var lite sannsynlig at hun vil bli ytterligere omskåret. De konkrete forholdene i saken tilsa likevel en annen vurdering her.

Det ble i vurderingen lagt avgjørende vekt på at klagerens ektefelle og barnas far så ut til å ha forlatt familien og etablert seg på nytt i Italia. Dette ville sannsynligvis medføre at klageren ville måtte ta med barna og søke tilhold sammen med sin egen familie i Somalia. En enslig kvinne med barn kan ikke greie seg alene uten beskyttelse av slektninger i Somalia. Det at klagerens datter må bo hos morens familie, og ikke farens, tilsa etter nemndas syn at hun ville kunne bli ytterligere omskåret av sin mors stemor. Det ble her vist til måten klageren hadde blitt omskåret ytterligere på, på sin stemors initiativ. Klagerens stemor hadde gjennom sine tidligere handlinger gitt klart uttrykk for at hun mente at den minst inngripende formen for omskjæring ikke var tilstrekkelig. Nemnda var i tvil ved om klageren ville klare å motstå et presumptivt press om å la sin datter ytterligere kjønnslemlestes. Tvilen skyldtes at nemnda, til tross for at klageren hadde et klart ønske om at dette ikke skulle skje, var usikker på om klageren var tilstrekkelig ressurssterk til å kunne motstå familiens press. Hertil kom at det må antas at klageren ved retur ville være enslig forsørger, og dermed være i en utsatt posisjon.

Mor og mindreårig sønn ble innvilget tillatelse etter lovens § 38, fordi hovedpersonen hadde fått beskyttelse etter lovens § 28.

Nemnda delte seg i vurderingen av klagernes identitet. Flertallet - nemndmedlemmene - mente etter en konkret vurdering at man ikke kunne legge vekt på det faktum at klageren ikke er konsistent når hun oppgir sin klanrekke. Mindretallet – nemndlederen - kom til at klageren ikke evnet å sannsynliggjøre hvilken klan hun tilhørte. Mindretallet la avgjørende vekt på at klantilknytning i Somalia er av avgjørende betydning for den enkeltes humanitære, økonomiske og sikkerhetsmessige situasjon. Som følge av den tvilen det her kunne knyttes til klagerens klanrekke, var det mindretallets syn at klagernes identitet ikke var sannsynliggjort.