Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse i 2015. Klageren fremla ikke pass, men annet ID-dokument, samt fremviste bilde av passet på mobiltelefonen. Klageren opplyste fryktet hjemlandets myndigheter fordi han hadde hjulpet sin slektning, som var i myndighetenes søkelys, med ulovlig utreise fra hjemlandet, samt fordi de hadde oppholdt seg sammen siden utreisen. Han oppga også at han var ateist, og i klageomgangen at han hadde konvertert til kristendommen.

Nemnda bemerket blant annet at klageren generelt hadde forklart seg troverdig. Forklaringen var konsistent, uten motstrid og også i overensstemmelse med slektningens forklaring – begge var svært detaljerte. Det forelå ikke forhold som tilsa at bevisterskelen skulle heves. Forklaringen ble derfor lagt til grunn som noenlunde sannsynlig.

Det var dokumentert at hjemlandets myndigheter satte mye inn på å få tak i klagerens slektning. UDI hadde lagt slektningens forklaring til grunn og funnet at slektningen hadde velgrunnet frykt for forfølgelse knyttet til en konvensjonsgrunn. Nemnda la til grunn at iranske myndigheter var kjent med klagerens bistand til og kontakt med slektningen, og fant at det var sannsynlig at klageren ved retur ville bli tatt inn til avhør om slektningen og sin egen rolle. I verste fall kunne han også risikere å bli anklaget for medvirkning til slektningens handlinger. Nemnda mente at klageren kunne risikere forfølgelse, og at reaksjonene kunne knyttes til konvensjonsgrunnen tillagt politisk oppfatning. Han ble således gitt tillatelse etter loven § 28 første ledd bokstav a.

Da det ikke var avgjørende for resultatet, tok nemnda ikke stilling om om klageren måtte anses å ha en genuin kristen overbevisning slik dette er å forstå når utlendingsmyndighetene vurderer konverteringsanførsler.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.