Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen tatt delvis til følge. Enstemmig.

Sammendraget gjelder klageren og hennes medfølgende sønn.

Kvinne søkte beskyttelse sammen med sin mindreårige sønn i 2015. Hun anførte at hun hadde reist fra sin ektefelle i Afghanistan og tatt med seg deres felles barn uten hans samtykke. Hun forklarte at hun ble tvangsgiftet som 11-åring og at hun etter dette ikke hadde hatt kontakt med sin familie. Hun ble behandlet dårlig i ekteskapet og av ektefellens to andre koner. En dag hun var alene i huset klarte hun ved hjelp av en venninne å dra fra Afghanistan. Hun betalte flukten til Europa ved hjelp av gull og penger hun hadde fått av ektefellen.

Klageren la ikke frem identitetsdokumenter, men oppga å ha hatt pass for seg og barnet ved utreisen.

Klageren fikk en sønn i Norge i 2017. Sønnen fikk avledet flyktningstatus fra sin far. Klageren oppga i nemndmøtet at hun var gift med barnets far på muslimsk vis. Dette ekteskapet kunne ikke dokumenteres, ettersom hun allerede var gift i hjemlandet.

Nemnda mente at klagerens troverdighet var så svekket at det ikke kunne legges til grunn et lavere beviskrav. Nemnda la ikke til grunn at klageren var gift i Afghanistan og at hun hadde rømt fra sin ektefelle. Klageren ble ikke ansett for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold i Norge. Nemnda fant at klageren ikke hadde krav på beskyttelse etter § 28 første ledd bokstav a eller b.

Klagen ble delvis tatt til følge ved at klageren (og medfølgende sønn) ble gitt en begrenset tillatelse i ett år med det formål å kunne søke oppholdstillatelse i familieinnvandring med herboende sønn, eventuelt samboeren.

Oppgitt identitet ble ikke ansett sannsynliggjort.