Sammendrag: Familie
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagerens ektefelle forklarte seg også i møtet.
Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.
Mann med oppholdstillatelse i et Schengenland, søkte familieinnvandring med ektefellen som var borger av et asiatisk land. UDI avslo under henvisning til at det var mest sannsynlig at formålet med inngåelsen av ekteskapet var å etablere et grunnlag for opphold i Norge for klageren. UDI viste bl.a. til at klageren tidligere hadde søkt asyl i Norge og at han to ganger hadde søkt studietillatelse hvilket viste oppholdshensikt. Ekteskapet var for så vidt også atypisk for begge parter og at omfanget av kontakt mellom partene forut for inngåelse av ekteskapet var liten. Klageren var utvist fra Norge, pga ulovlig opphold, med to års innreiseforbud. Ekteskapet ble inngått etter at innreiseforbudet utløp.
Vedtaket ble påklaget og det ble bl.a. vist til at de hadde besøkt hverandre i klagerens oppholdsland flere ganger under innreiseforbudet og at ektefellen pga. arbeid og alvorlig sykdom i familien i hjemlandet hadde måttet prioritere å besøke hjemlandet i ferier. UDI opprettholdt avslaget og viste bl.a. til at de, ut fra ektefellens stempler i passet, ikke la til grunn at hun hadde besøkt klageren.
I nemndmøtet kom det frem at klageren og ektefellen, under klagerens ulovlige opphold i Norge, hadde gått ett år på bibelskole sammen og blitt sammen på tampen av skoleåret, hvilket ble bekreftet av medelever og en pastor. Videre la de frem dokumentasjon i form av flybilletter og bilder på at hun hadde besøkt klageren mens han hadde innreiseforbud til Norge.(Klageren hadde rotet med datoer i klagen). Etter inngåelsen av ekteskapet og utløpet av innreiseforbudet hadde han vært flere ganger i Norge og de hadde også reist sammen til hennes hjemland og besøkt hennes familie. Videre hadde ektefellen vært gravid, men spontanabortert. De hadde også felles venner, herunder ble det fremlagt uttalelser fra en rekke personer som kunne bekrefte at de hadde vært sammen allerede i 2014 og at de som uttalte seg var felles venner av dem. Partene snakket ellers begge flytende engelsk og hadde dette som felles språk.
Nemnda mente det ikke var usannsynlig at formålet med inngåelsen av ekteskapet var å etablere et oppholdsgrunnlag, men det fremsto ikke for nemnda, i lys av de opplysningene som fremkom i møtet, at det var det mest sannsynlige formålet med inngåelsen av ekteskapet.
Idet alle de øvrige vilkår for tillatelse for familieinnvandring var oppfylt, herunder underholdskravet, ble klageren gitt tillatelse etter loven § 40.