Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte beskyttelse i Norge i 2016.

Som grunnlag for sin søknad anførte hun at hun hadde bodd i Saudi Arabia sammen med sin familie fra hun var lite barn. Da hun ikke ønsket å gifte seg med den mannen familien hadde utpekt for henne, måtte hun flykte fra Saudi Arabia. Hun anførte også at hun ikke kan returnere til Eritrea fordi hennes familie hadde rømt derfra pga politisk aktivitet. Hun anførte også at hun ved retur til Eritrea risikerte å måtte avtjene militærtjeneste på ubestemt tid.

Når det gjaldt klagerens anførsel om risiko for å måtte avtjene verneplikt la nemnda til grunn at klageren kan risikere å bli innkalt til militærtjeneste ved retur. Nemnda viste til at å avtjene verneplikt i utgangspunktet ikke anses som forfølgelse og er således ikke et grunnlag for beskyttelse.

Nemnda vurderte videre hvorvidt det forelå individuelle forhold i klagerens sak som tilsa at hun står i reell fare for å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller andre alvorlige reaksjoner ved retur til Eritrea. På bakgrunn av individuelle forhold i saken, kombinert med usikkerhet og vilkårlighet vedrørende under hvilke forhold klageren evt ville måtte utføre nasjonaltjenesten, kom nemnda under sterk tvil til at klageren er vernet mot retur etter lovens § 28 første ledd bokstav b.

Nemnda vurderte så hvorvidt klageren skulle utelukkes fra vern som flyktning etter lovens § 28 fjerde ledd. Her viste nemnda til at klagerens forklaring om grunnlaget for å reise ut av Saudi Arabia ikke fremstod som troverdig. Det var således ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige reaksjoner som hadde vært grunnlag for hennes utreise. Klageren hadde videre holdt sitt pass og opplysninger om utstedelse av visum til annet europeisk land skjult for norske utlendingsmyndigheter. Hun hadde også oppholdt seg i Norge en lang periode før hun søkte om beskyttelse. På denne måten hadde klageren forhindret å bli returnert til dette europeiske land iht Dublin-regelverket og også forhindret en retur til Saudi Arabia. Nemnda viste til at klagerens handlinger fremstod som bevisste og strategiske og vurderte dette som et misbruk av asylinstituttet. Nemnda mente at disse forholdene dekkes at lovens § 28 fjerde ledd.

Klageren ble således ikke gitt beskyttelse og asylstatus, men en ordinær oppholdstillatelse etter lovens § 38. Tillatelsen ble gitt for ett år og kan fornyes.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.