Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Klageren søkte asyl i Norge i 2017. Fingeravtrykkregisteret Eurodac viste at klageren før han ankom Norge, avla fingeravtrykk i Hellas i forbindelse med ulovlig grensepassering inn i landet. Under politiregistreringen oppga klageren at han valgte å komme til Norge fordi hans foreldre og tre av søsknene bor her.

Nemnda bemerket blant annet at klageren kunne kreves mottatt av Hellas som første asylland i henhold til Dublin III-forordningen artikkel 13 (1) og 22 (7). Nemnda hadde sett hen til at situasjonen for asylsøkere i Hellas hadde vært svært vanskelig de siste årene. Nemnda mente imidlertid at situasjonen hadde bedret seg tilstrekkelig til at retur til Hellas kunne gjenopptas gradvis. Nemnda viste herunder til Europakommisjonens anbefalinger fra 2016, der det pekes på betydelig fremgang i arbeidet med å forbedre det greske asylsystemet siden M.S.S.-dommen. UNHCR har i sin uttalelse publisert i februar 2017 for øvrig ikke motsatt seg anbefalingen om å gjenoppta Dublin-returer til Hellas, under forutsetning av at det gis individuelle garantier fra greske myndigheter om tilgang til mottaksplass og asylprosedyren, samt at sårbare personer er utelatt fra anbefalingen. Når det gjelder den nedre terskelen for at en person skal anses vernet i medhold av EMK art. 3, viste nemnda videre til at EMD i en rekke avgjørelser har uttalt at bestemmelsen først kommer til anvendelse når det påklagede forholdet har et minimum av grovhet.

Nemnda mente det ikke var grunnlag for å anta at klageren ved retur til Hellas risikerte å bli

utsatt for tortur eller annen form for umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. EMK

artikkel 3. Nemnda mente den individuelle garantien fra greske myndigheter var pålitelig og at Hellas hadde et stadig mer velfungerende asylsystem, flere mottaksplasser og tilgang til rettshjelp i klageomgangen.

Nemnda hadde videre sett hen til at klageren var en ung, frisk mann uten forsørgelsesbyrde

som ikke hadde særskilte utfordringer som gjorde ham sårbar.

Nemnda så heller ikke grunn til at tro at det forelå fare for refoulement.

Klageren hadde ingen særlig tilknytning til Norge som tilsa at søknaden skulle behandles her, ettersom hans foreldre og søsken ikke er omfattet av den personkretsen som anses som nærmeste familiemedlemmer slik begrepet brukes i forordningen.