Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Sammendraget gjelder klageren og medfølgende barn.

Kvinne og medfølgende barn søkte asyl i Norge høsten 2015. De opplyste at de var kurdere fra Iran. Klageren fremla ikke pass. Senere ble det fremlagt et shenasnameh for klageren. Det ble ikke fremlagt ID dokumenter for det medfølgende barnet.

UDI avslo søknaden i 2017. Anførslene ble ikke ble ansett tilstrekkelig sannsynliggjort. Blant annet hadde verifisering opp mot iranske registre gitt opplysninger som ikke var i overenstemmelse med det klageren hadde opplyst om sine ekteskap og det medfølgende barnet. Klagerens opplysninger om at hun ville bli drept eller utsatt for vold fra egen familie ble heller ikke funnet tilstrekkelig sannsynliggjort. UNE fant heller ikke klagerens asylforklaring troverdig, og opprettholdt UDIs avslag.

I omgjøringsanmodning ble det fremlagt dokumentasjon på at klageren selv var omskåret, og anført at klagerens datter risikerer kjønnslemlestelse ved retur til Iran. Jenta risikerer også å bli utsatt for tvangsekteskap. Grunnen til at risikoen for kjønnslemlestelse ikke var anført tidligere var fordi klageren ikke hadde vært klar over at dette var noe som ikke er lov i Norge, og som kunne ha betydning for saken.

Nemnda bemerket blant annet at det er kjent at tvangsgiftemål, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse er relativt utbredt i de kurdiske områdene i Iran. Flere studier tilsier imidlertid at langt færre jenter utsettes for kjønnslemlestelse i dag, og at utbredelsen blant iranske kurdere har endret seg i løpet av den siste generasjonen. Nedgangen er aller mest markant i urbane områder, og i familier der mor har utdanning.

Nemnda fant det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at den medfølgende jenta ville bli utsatt hverken for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Nemnda mente at det svekket anførslenes troverdighet at de først ble fremsatt etter at søknaden om beskyttelse var endelig avslått. Nemnda fant ikke at klageren hadde gitt en plausibel forklaring på hvorfor. Nemnda mente at klageren fremsto med generelt svekket troverdighet, at hun har forklart seg motstridende om flere forhold, og at hun har tilpasset sine forklaringer på en rekke punkt ettersom de opprinnelige anførslene ikke har ført frem. Videre ble det bemerket at jenta, som nå var 15 år, hadde vært 12 år da de forlot hjemlandet uten at omskjæring hadde vært et tema. Undersøkelser har vist at det i byen klageren og familien kommer fra kun er 7 % av jentene i alderen 15-29 år som er omskåret i dag. Nemnda mente at profilen til klagerens familie heller ikke passer med det generelle bildet Landinfo gir av hvem som er særlig utsatt for tvangsgifte og kjønnslemlestelse i de kurdiske miljøene i Iran. Klageren har selv forklart at hennes søstre har fått velge sine ektefeller selv, og at også jentene i familien har fått høyere utdanning, og at familien generelt fremstår som ressurssterk. Nemnda fant det derfor ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at klagerens familie er svært konservativ og tradisjonsbundet slik klageren har anført. På denne bakgrunn mente nemnda at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klagerens datter vil tilhøre minoriteten på 7 % av jentene i sin aldersgruppe som blir omskåret, fremfor det store flertallet på 93 % som ikke blir omskåret.

Nemnda mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som tilsa at klagerne burde gis opphold på humanitært grunnlag.

Oppgitt identitet ble ikke ansett sannsynliggjort. Tidligere avslag ble opprettholdt.