Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Sammendraget gjelder en etnisk kurder som kom til Norge i 2016. Han fremla gyldig tyrkisk pass. Som grunnlag for søknaden forklarte klageren at han vil bli fengslet og torturert ved retur. Han viste til den tyrkiske presidentens politikk, samt den generelle undertrykkelsen av kurdere i Tyrkia. Han oppga også at han hadde hatt flere runder i rettsapparatet, og at han er ettersøkt i det tyrkiske systemet. Videre har han delt sin mening om kurdere på sosiale medier, og han har også vært med på demonstrasjoner for noen år siden. Han viste også til at han hadde en forlovede i Norge.
UNE fant ikke vilkårene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a oppfylt. UNE var enig i UDIs vurdering av rettsrundene ikke hadde medført at klageren hadde fått problemer med å reise ut av Tyrkia. UNE viste til at det ikke var noe som tydet på at han ville bli forfulgt på grunn av demonstrasjonene han hadde deltatt i. Klageren hadde vært gjennom kontroller før han forlot Tyrkia for å dra til Norge, og myndighetene hadde dermed hatt mulighet til å anholde klageren for demonstrering dersom de ønsket dette. Om bruken av sosiale medier ble det vist til at klageren ikke hadde brukt sitt fulle navn. Hans profil på sosiale medium var videre blitt lukket, slik at utenforstående ikke kunne lese hva som stod her lenger. Om situasjonen for kurdere i Tyrkia var det ingenting som tilsa at det var noe spesielt med klagerens situasjon. UNE viste til at den gjeldende, generelle situasjonen for kurdere i Tyrkia ikke var slik at alle kurdere trengte beskyttelse etter flyktningkonvensjonen.
Sikkerhetsforholdene på hjemstedet var i tillegg tilstrekkelig trygg for retur. Det forelå heller ikke noe som tilsa at klageren risikerte å bli utsatt for alvorlige overgrep etter lovens § 28 første ledd bokstav b.
UNE mente videre at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge. UNE viste til at klagerens forlovede i Norge ikke var en sterk nok tilknytning for å få oppholdstillatelse. Han ble vist til at han kunne søke om familiegjenforening dersom han mente han fylte vilkårene for dette.