Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen ble tatt til følge. Dissens.

Kvinne fikk avslag på søknad om asyl i 2006 og har siden fremmet mange omgjøringsanmodninger blant annet ut fra en anførsel om at hun har konvertert til kristendommen. UNE har tidligere ikke tatt stilling til selve konverteringen, men lagt til grunn at hun uansett ikke risikerer forfølgelse ved en retur.

Nemnda mente at klageren har en sterkt svekket generell troverdighet og at hun forklarte seg uriktig overfor nemnda på flere punkter, blant annet om misjonering via sosiale medier. En rekke forhold skaper betydelig tvil i saken. Flertallet mente at det likevel var mest sannsynlig at hun var blitt en genuin kristen etter mange år med intensiv kristen påvirkning i Norge. Hun har rekruttert mange muslimer til kirken og vært uvanlig aktiv i en årrekke. Det er en rekke erklæringer om hennes tro og hennes aktiviteter i saken. Flertallet viste også til vitneforklaringen fra en kirkeleder, som kjenner henne godt. Flertallet mente at hun mest sannsynlig ville oppsøke eller starte en «hjemmekirke» i Iran, og at hun fortsatt vil misjonere overfor ikke-troende ved en tenkt retur. Dette vil på sikt utsette henne for en risiko for forfølgelse fra iranske myndigheter, noe som kvalifiserer til beskyttelse.

Mindretallet påpekte at hun forklarte seg uriktig på mange punkter overfor nemnda, under straffeansvar, og at hun hadde undergravd sin egen troverdighet når det gjaldt kristen tro. Deltakelse i kristne sammenhenger hadde åpenbart en viktig sosial funksjon i en vanskelig livssituasjon. Hennes aktiviteter og misjonering måtte også sees i lys av at det er allment kjent at dette kan gi grunnlag for en oppholdstillatelse i Norge.

Klageren har ikke levert identitetsdokumenter til norske myndigheter, men til et annet land. Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.

Tillatelsen ble begrenset til 1 år av hensyn til blant annet behovet for identitetskontroll. Klageren må levere ID-dokumentene til norske myndigheter, og forventes også å levere pass.

Var dette sammendraget nyttig?