Sammendrag: Statsborgerskap
Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.
Klagen ikke tatt til følge. Dissens.
Mann søkte asyl og oppgav en identitet i Norge. Han fremla ingen dokumenter, men opplyste at han bare hadde tazkera og kopier av andre dokumenter. Han opplyste til politiet at han ikke hadde søkt asyl i andre land. Da han senere ble foreholdt at han var registrert som asylsøker under andre identiteter i andre land, medgav han at dette var riktig.
Klageren søkte norsk statsborgerskap og fremla gyldig afghansk pass. Hans søknad ble avslått av UDI under henvisning til at hans identitet ikke var klarlagt.
I klageomgangen fremla klageren diverse eldre dokumenter i original (som han tidligere hadde sagt bare fantes i kopi), herunder en eldre tazkera. Han forklarte bl a at han hadde oppgitt andre identiteter i de andre landene fordi han var redd for Taliban, men at det navnet han oppgav i Norge var det riktige. Han viste også til at han hadde holdt fast ved dette navnet i alle år her og at hans øvrige familie hadde fått norsk statsborgerskap. Originaldokumentene klageren sendte inn ble sendt til undersøkelse hos NID, som konkluderte med at det ikke ble funnet uregelmessigheter knyttet til tazkeraen og et av de andre dokumentene.
Nemnda var enig i at klageren bevisst hadde gitt uriktige id-opplysninger ved minst en anledning og at han hadde gitt uriktige opplysninger mht om han hadde søkt asyl i andre land. Videre var man enige om at forklaringen på hvorfor han hadde gitt andre id-opplysninger i andre land var lite plausibel. Det at han hadde fastholdt samme identitet i Norge i alle år kunne ikke tillegges spesiell vekt, jf at en identitet som i utgangspunktet ikke var avklart, ikke blir mer avklart gjennom at den fastholdes i lang tid. Dette kan bare være et moment som kan tillegges vekt sammen med andre mer objektive momenter.
Nemnda delte seg imidlertid ved vurderingen av betydningen av de originaldokumentene som var fremlagt. Mindretallet vektla resultatet av undersøkelsen hos NID og viste samtidig til opplysninger fra Landinfo som tilsa at dokumenter utstedt i den perioden tazkeraen var utstedt, kunne anses å ha noe bedre notoritet enn dokumenter utstedt senere. Samlet sett mente mindretallet at hans identitet måtte anses sannsynliggjort selv om den oppgitte årsaken til at han hadde gitt ulike id-opplysninger fremsto som lite forståelig. Flertallet viste til at den dårlige notoriteten på afghanske dokumenter, at det var klageren selv som hadde skapt usikkerheten om sin identitet. Han har bevisst, ved minst et tilfelle forklart seg uriktig under straffeansvar med det formål å oppnå noe. Videre ble det vist til at selv om dokumentene skulle være riktige og gi korrekt uttrykk for underliggende opplysninger, var det likevel mulig at dokumentene tilhørte en annen person enn klageren.
Det var ikke andre grunnlag for å gi klageren norsk statsborgerskap.