Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte om permanent oppholdstillatelse. UDI avslo søknaden fordi kravet til sammenhengende opphold i Norge de tre siste årene ikke var oppfylt.

UNE viste til at kravet til oppholdstid i utlendingsloven § 62 første ledd ikke var oppfylt. Klageren hadde ikke bodd sammenhengende i Norge de siste tre årene. Etter langvarig og fast praksis tillates perioder uten tillatelse på opptil tre måneder i løpet av de siste tre årene. I denne saken var periodene uten midlertidig oppholdstillatelse over tre måneder.

Klageren fylte ikke vilkårene for å gjøre unntak etter utlendingsforskriften § 11-4.

UNE vurderte i tillegg om vilkårene var til stede for en fornyet permanent oppholdstillatelse.

Vilkårene for midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 52 første ledd var ikke oppfylt. Klageren hadde samvær med barn, men omfanget var mindre enn vanlig samvær, jf. utlendingsforskriften § 9-3. Det var ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen om samværets omfang.

Klageren fikk heller ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 eller § 49. Det at klageren hadde samvær med barn var ikke i seg selv tilstrekkelig til å innvilge oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Hensynet til barnets beste endret ikke resultatet i saken. Det var ikke holdepunkter for at omsorgssituasjonen for barna ikke var tilfredsstillende. Klagerens oppholdstid i Norge var ca. 7 år. I praksis kreves oppholdstid med tillatelse i 8-10 år for å utgjøre en særlig tilknytning til riket.