Sammendrag: Statsborgerskap
Saken ble behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer. Klagen ble ikke tatt til følge. Sammendraget gjelder klageren.
Kvinne søkte i 2016 om norsk statsborgerskap og fremla i denne sammenheng irakisk pass, ID-kort og statsborgerbevis. Klagerens ID-kort og statsborgerbevis ble undersøkt av Nasjonalt ID-senter (NID) samme år. NID konkluderte med at det ikke var grunnlag for å anta at statsborgerbeviset var falskt, men at klagerens irakiske ID-kort etter all sannsynlighet var falskt.
UDI avslo søknaden med den begrunnelse at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, og viste til NIDs konklusjoner.
Klageren bestred at dokumentene var falske eller endret på noe vis. Videre oppga klageren at hun fornyet sitt gamle pass i 2017 og anførte at passet burde være tilstrekkelig for å oppfylle kravet til sannsynliggjort identitet.
UNE bemerket blant annet at irakiske dokumenter ikke har tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn etter statsborgerforskriftens § 1-1. Spørsmålet var om klageren hadde fremlagt opplysninger som sannsynliggjorde, med mer enn 50 % sannsynlighet, at hennes oppgitte identitet var korrekt, jf. statsborgerforskriften § 1-2.
UNE la, på bakgrunn av rapporten fra NID, til grunn at ID-kortet var falskt. Et ID-kort er et helt sentralt ID-dokument for irakiske borgere, og NIDs vurdering svekket klagerens troverdighet i stor grad når det gjaldt hennes oppgitte identitet. ID-kortet var det eneste ID-dokumentet klageren hadde fremlagt som utstedes på grunnlag av irakiske registre (lokale folkeregisterkontor). Når dette var falskt, var det grunn til å stille spørsmål ved om klageren hadde oppgitt sin rette identitet til norske myndigheter.
UNE la, på bakgrunn av rapporten fra NID, til grunn at statsborgerbeviset sannsynligvis var dokumentteknisk ekte. Statsborgerbeviset var imidlertid utstedt etter det nevnte ID-kortet. UNE mente at det var en mulighet for at nevnte ID-kort var brukt ved søknadsprosedyren om statsborgerbeviset. Dette svekket vekten av statsborgerbeviset.
Når det gjaldt klagerens pass, er dette et dokument som blir utstedt på bakgrunn av innehaverens irakiske identitetskort og statsborgerbevis. Klageren hadde ikke spesifisert om det fremlagte passet var utstedt på bakgrunn av det fremlagte ID-kortet, eller et annet ID-kort. Dersom det var utstedt på bakgrunn av det førstnevnte ID-kortet, sannsynliggjorde ikke passet klagerens identitet. Dersom passet var utstedt på bakgrunn av andre underlagsdokumenter, var disse ikke lagt frem av klageren, og norske myndigheter hadde ikke hatt anledning til å undersøke ektheten av disse.
Grunnet det falske ID-kortet ble klagerens oppgitte identitet ikke ansett som sannsynliggjort.