Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann fra Afghanistan med permanent oppholdstillatelse ble utvist med varig innreiseforbud av UDI. Bakgrunnen for utvisningsvedtaket var en dom på 8 måneders fengsel for brudd på straffeloven (1902) § 229 annet straffealternativ, jf. § 232, straffeloven (1902) § 228 første ledd, jf. § 232, straffeloven (1902) § 326 første ledd nr. 2 (to tilfeller) og straffeloven (1902) § 350 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62 første ledd og § 63 annet ledd.

UNE bemerket at blant annet at dette måtte anses som et relativt alvorlig forhold, og at lovens forarbeider gir klare signaler om streng utvisningspraksis ved alvorlig kriminalitet, slik som vold. Klageren kom til Norge som 16 åring, og har hatt nærmere 8 års oppholdstid i riket. UNE mente likevel at klageren egen tilknytning til riket, ikke fører til at et vedtak om utvisning er å anse som uforholdsmessig. Det er lagt til grunn i vedtaket at klageren har en relativt sterk tilknytning til hjemlandet.

Innreiseforbudet ble gjort varig.