Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Anmodningen ble tatt til følge.

Enstemmig.

Mann søkte om beskyttelse i 2008. Oppgav som asylgrunnlag at han fryktet at broren, som hadde en høy posisjon i regimet, ville enten drepe ham eller melde ham til myndighetene for apostasi. UDI avslo søknaden i 2009 under henvisning til at man ikke fant klagerens forklaring troverdig. UNE sluttet seg i 2012 til denne troverdighetsvurderingen, men fant også at det ikke forelå en risiko for forfølgelse.

Klageren fremmet en rekke omgjøringsanmodninger som ikke ble tatt til følge. NOAS anmodet i 2017 igjen om omgjøring og viste til at klagerens konvertering er reell og at han, ved sin aktivitet, fylte vilkårene for vern.

Anmodningen ble besluttet behandlet i nemnd, da begrenset til dagens situasjon og klagerens konvertering. Nemnda hørte ett vitne.

Nemnda kom til at klageren hadde sannsynliggjort at han hadde konvertert selv om han ble oppfattet av både vitnet og nemnda som søkende og elementær i sin kunnskap.

Nemnda hadde merket seg den kritikken som NOAS, Bispemøtet m.fl. hadde kommet med, men anså at den metoden som de ovennevnte har foreslått ikke er bedre egnet enn den som UNE har praksis for å benytte i spørsmål om sannsynlige handlinger ved en retur.

Ett nemndmedlem fant det klart at klageren ville handle på en måte som ville føre ham i myndighetenes søkelys med påfølgende fare for forfølgelse. Det ble vist til opplysninger fra landrådgiver om lang fengselsstraff for et menig medlem av en hjemmekirke og at klageren har vært straffet tidligere.

Det andre nemndmedlemmet og nemndlederen var i betydelig tvil. De hadde merket seg hans begrensede kunnskap, samt uttalelser om at han ikke ville sette noen i fare. På den annen side hadde man også merket seg opplysninger om hans fortellinger om sin tro mv. Under henvisning til opplysninger om streng straff for et hjemmekirkemedlem, samt opplysninger om en økt bruk av fengsling, mente flertallet at tvil om risiko måtte komme klageren til gode. Det ble lagt til grunn som en forutsetning at klagerens opplysninger om at han er straffet tidligere er korrekt.

Klageren har ikke fremlagt pass, men andre identitetsdokumenter der ett av dem kan være manipulert. Klagerens tillatelse ble derfor begrenset tidsmessig til ett år av hensyn til fortsatt identitetskontroll da han kan skaffe pass og fremlegge dette.