Sammendrag: Reisedokumenter
Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke var vesentlige tvilsspørsmål. Klagen ble ikke tatt til følge.
Sammendraget gjelder hele familien på to voksne og tre barn.
Ved søknad om beskyttelse i 2010 ble det ikke lagt frem reisedokumenter eller andre identitetsdokumenter. De voksne forklarte at de aldri hadde hatt pass, men fremla senere kopi av sine nasjonale ID-kort, familie-bok og vielsesattest i original. Klagerne etterkom ikke gjentatte oppfordringer om å fremlegge sine nasjonale ID-kort i original. På grunn av sikkerhetssituasjonen i Jemen innvilget UNEs beskyttelse for familien etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b i 2015. Tillatelsen ble gitt for ett år med mulighet for fornyelse på grunn av tvil om familiens identitet. Etter at tillatelse var gitt, fremla familiefaren et jemenittisk pass utstedt i 2017.
I saken om reisedokument mente UNE det var tvil om familiens identiteter fordi familiefarens pass var utstedt på irregulær måte og at det ikke var gitt noen god forklaring på hvordan passet var blitt fremskaffet uten personlig oppmøte. I følge tilgjengelig landinformasjon kreves fingeravtrykk (og dermed personlig fremmøte) for å utstede pass ved førstegangs utstedelse. Utover den generelt lave notoriteten til jemenittiske pass, var det fremlagte passets notoritet derfor for svak til at det i seg selv til å kunne sannsynliggjøre familiefarens identitet.
De andre familiemedlemmene hadde heller ikke fremlagt identitetsdokumenter med tilstrekkelig notoritet til at deres identiteter kunnen anses som sannsynliggjort. Ettersom det var tvil om foreldrenes identitet, var det også tvil om barnas identitet. UNE mente følgelig at familiens identiteter ikke var sannsynliggjort. Familien fylte derfor ikke vilkårene for å få utstedt reisebevis etter utlendingsforskriften § 12-1 første ledd.