Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ikke tatt til følge.
Afghansk mann søkte beskyttelse i 2015. Klageren fremla sitt pass og sin tazkera. Klageren hadde sin ektefelle og datter i riket.
Klageren fryktet Taliban ved en retur. Taliban forfulgte han fordi han hadde jobbet på en amerikansk militærbase. På hjemstedet hadde han mottatt trusler og blitt kidnappet av Taliban. Taliban skal blant annet ha forsøkt å tvinge ham til å utføre en selvmordsaksjon.
UNE mente at klagerens asylforklaring ikke fremstod som noenlunde sannsynlig. Klageren hadde blant annet forklart seg vagt og lite detaljert om vesentlige hendelser. Han hadde videre vist svært liten grad av refleksjon rundt å ha blitt truet av Taliban. I tillegg hadde han forklart seg gjentakende om flukten fra fangenskapet.
Når det gjaldt forklaringen om å ha blitt forsøkt tvangsrekruttert til å utføre en selvmordsaksjon, hadde ikke UNE kjennskap til at Taliban rekrutterer selvmordsaksjonister ved bruk av tvang mot enkeltindivider på den måten han hadde forklart seg på.
I vurderingen av om klageren hadde rett til beskyttelse, tok UNE kun utgangspunkt i at klageren hadde arbeidet på en amerikansk militærbase. UNE var kjent med at afghanere som har tilknytning til eller assosieres med den afghanske regjeringen eller den internasjonale tilstedeværelsen i landet, kunne risikere å bli utsatt for trusler og målrettede angrep fra Taliban. Det overordnede målet for opprørernes angrep er allikevel det regjeringsvennlige politiske systemet, den utenlandske tilstedeværelsen eller institusjonen man jobber for, og ikke enkeltindivider.
Klageren hadde blant annet avsluttet sitt arbeidsforhold. Taliban straffer ikke personer som har avsluttet sitt arbeidsforhold. Deres angrepsmål er i all hovedsak de som til enhver tid representerer fienden. UNE var likevel kjent med at enkelte yrkesgrupper kan risikere å bli gjort til selvstendige mål for sanksjoner fra lokale Taliban-grupperinger eller andre regjeringsfiendtlige grupper, også etter at de har avsluttet sitt arbeid. UNE kunne imidlertid ikke se at dette var tilfelle med klageren. Det var dermed ikke sannsynliggjort at klageren skulle ha fått en «dødsdom» av Taliban og dermed blitt ført på deres svarteliste.
Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som kunne gi grunnlag for en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Når det gjaldt klagerens familie i riket, ble klageren henvist til familiegjenforeningsinstituttet.