Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Sammendraget gjelder hele familien.
Ektepar med barn søkte beskyttelse i 2015. De fremla ikke pass, men enkelte andre identitetsdokumenter. Senere er det fremlagt kopier av pass for hele familien.
De anførte at ektemannen / faren i familien hadde vært utsatt for trusler med sikte på å påvirke beslutninger av økonomisk karakter på arbeidsplassen. Familien hadde vært utsatt for et attentatforsøk i den forbindelse, han risikerte også forfølgelse som følge av deltakelse i demonstrasjoner mot korrupsjon og aktivitet på facebook . I forbindelse med demonstrasjoner hadde han ved en anledning også vært intervjuet på en irakisk irakisk tv-stasjon.
Nemnda fant etter omstendighetene klagernes oppgitte identiteter sannsynliggjorte. Når det gjaldt klagernes asylforklaringer, la nemnda til grunn at ektemannen / Faren i familien hadde hatt den stilling og de arbeidsoppgaver han har forklart. Nemnda la også til grunn at han deltok i flere demonstrasjoner i hjembyen på sensommeren 2015, og at han ved en anledning ble intervjuet på en irakisk tv-stasjon i den forbindelse.
Når det gjaldt hans asylforklaring for øvrig la nemndas flertall, nemndmedlemmene, i motsetning til mindretallet, nemndleder, til grunn at han ble utsatt for trusler og press i forbindelse med arbeidet, for å få ham til å påvirke beslutninger av økonomisk karakter. En samlet nemnd fant det imidlertid ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at klagerne var utsatt for noe attentatforsøk.
Nemnda fant ikke at klageren risikerte forfølgelse på bakgrunn av de demonstrasjonene han deltok i i 2015. At han – som en av demonstrantene – ved en anledning ble intervjuet av en irakisk tv-kanal, endret ikke dette bildet. Demonstrasjonene hadde pågått i en årrekke uten at klageren tidligere har vært engasjert i disse, og ble i 2015 også støttet av al-Abadi. Klageren kan heller ikke sees å ha hatt noen ledende rolle i de demonstrasjonene han deltok i. Hans aktivitet på Facebook var etter nemndas syn heller ikke egnet til å utløse fare for forfølgelse. Generelt synes aktiviteten lite kontroversiell, jf UDIs rapport etter gjennomgang av denne, og hans innlegg er dessuten bare tilgjengelig for hans egne venner på Facebook.
Den generelle sikkerhetssituasjonen i klagernes hjemby er til en viss grad preget av den ustabile situasjonen sentralt i landet. Volden er imidlertid ikke på et nivå som kan sammenlignes med de sunnidominerte provinsene, og voldsnivået har dessuten sunket markant i hele Irak gjennom 2017, og nemnda kunne ikke se at klagerne fylte vilkårene for beskyttelse på bakgrunn av den generelle sikkerhetssituasjonen hjembyen. Når det gjaldt klagernes individuelle situasjon, var denne heller ikke til hinder for retur til hjemstedet. Klagerne er i likhet med flertallet av befolkningen i hjembyen arabiske sjiamuslimer. Når det gjaldt eventuelle trusler / press knyttet til ektemannens / farens arbeid, var han ikke lenger ansatt på arbeidsstedet, og han vil dermed heller ikke lenger være interessant for dem som ønsker å påvirke de beslutninger som tas i dette selskapet eller hos selskapets samarbeidspartnere.
Nemnda fant heller ikke at klagerne fylte vilkårene for opphold på humanitært grunnlag i henhold til lovens § 38.
Når det gjaldt barnas situasjon, ble det vist til at de nå har bodd i landet i underkant av to og et halvt år. Alle barna er født i Irak og har hatt størsteparten av sin oppvekst i hjemlandet. De eldste barna gikk på skole i Irak og hadde venner der. Det er opplyst at familien har et nettverk i hjemlandet i form av stor i hjembyen og at ektemannen har en bror i Bagdad. Barnas morsmål er arabisk, selv om alle barna også snakket godt norsk. På bakgrunn av dette anså nemnda at alle barna har tilknytning til Irak.
Alle barna hadde gått på skole i Norge. De har flyttet flere ganger i Norge, men har mange venner og deltar i fritidsaktiviteter. Barna har nære familiemedlemmer i Norge, og har hatt kontakt med dem mens de har vært her.
Barna bor sammen med begge foreldre, og nemnda la til grunn at de ville fortsette å bo sammen ved retur til hjemlandet. Det er ikke opplyst noe som tilsier at foreldrene er avhengige av hjelp fra andre eller fra det offentlige for å ta vare på barna, og nemnda la til grunn at foreldrene vil kunne gi barna tilfredsstillende omsorg, uavhengig av om familien oppholder seg i Norge eller i hjemlandet.
Et av barna har i henhold til fremlagt journalutskrift sovet og spist lite de siste månedene, i tillegg til å ha hodepine og håravfall. Dette knyttes så vidt nemnda skjønner til situasjonen som asylsøker med avslag. Alle barna har overfor nemnda gitt tydelig uttrykk for at de ønsker å bli boende i Norge, og de har alle klare mål for en fremtid her.
Nemnda fant at det ville være til alle barnas beste å vokse opp i Norge, i samsvar med sine egne og foreldrenes ønsker, slik disse er presentert for nemnda. Selv om barnas foreldre oppfattes som ressurssterke og fullt ut i stand til å ivareta dem også i Irak, vil en oppvekst i Norge, kanskje særlig for jentenes vedkommende, formodentlig innebære en annen grad av frihet både med hensyn til utdanning, yrke, fritidsaktiviteter og generell bevegelsesfrihet. De sosiale og humanitære forholdene i Irak generelt kan også være vanskelige, selv om barna kommer fra en ressurssterk familie.
Nemnda var imidlertid ikke i tvil om at familien ville kunne reetablere seg ved en retur til hjemlandet. Det var heller ikke spesielle forhold i denne saken som tilsa at vilkårene om sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge foreligger.
Det ble også bemerket selv om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, er det ikke gitt at en tillatelse skal gis. Ved vurderingen skal det også vurderes om det foreligger såkalte innvandringsregulerende hensyn, jf. lovens § 38 fjerde ledd. Det fremgår av lovens forarbeider at slike hensyn skal vurderes i de sammenhenger de forekommer. Vekten vil imidlertid variere.
Innvandringsregulerende hensyn er presisert i lovens § 38 fjerde ledd til å gjelde blant annet:
a) mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag
b) de samfunnsmessige konsekvensene,
c) hensynet til kontroll, og
d) hensynet til respekten for lovens øvrige regler
Et eksempel på slike innvandringsregulerende hensyn er i tilfeller hvor avgjørelsen eller vektingen av momenter i en sak får som konsekvens at det må treffes tilsvarende avgjørelser i et stort antall like saker i henhold til prinsippet om likebehandling. I dette tilfellet ville tillatelser etter § 38 etter nemndas syn tilsi at tilnærmet alle barnefamilier fra Irak ville måtte få sine søknader innvilget.
Nemnda konkluderte etter dette med at klagerne verken fikk beskyttelse etter utlendingsloven § 28 eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.