Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse 2015 og anførte at han hadde konvertert til kristendom i hjemlandet og praktisert sin kristne tro i hemmelige hjemmekirker. Dette ble avslørt av myndighetene, og presten ble arrestert. Klageren ytret seg regimekritisk på et universitet, og dette ledet til at han ble forsøkt arrestert, men han greide å unnslippe og å flykte fra hjemlandet.

Klageren fremla ikke pass. Han fremla imidlertid et utgått nasjonalt ID-kort (karte melli). Klageren forklarte under UDIs behandling av saken at han hadde iransk pass, men dette lå hos foreldrene. Han ble oppfordret til å skaffe dette til veie, og dette ble gjentatt. Klagerens advokat opplyste i brev forut for nemndmøtet at klagerens pass fremdeles befant seg i Iran. Under sin forklaring i nemndmøtet opplyste imidlertid klageren at foreldrene ikke kunne finne klagerens pass.

Nemnda bemerket blant annet at klagerens nye opplysning om at han likevel ikke var i stand til å fremlegge pass, i strid med de opplysninger han tidligere hadde gitt, var lite plausibel og vurderte at dette svekket klagerens generelle troverdighet. Også for øvrig mente nemnda at det var flere forhold ved klagerens forklaring som var lite plausible, men nemndas medlemmer hadde et noe ulikt syn i den nærmere konkrete vurdering og vektlegging. Av denne grunn, og sett hen til det risikobilde klageren potensielt kunne stå overfor ved en retur til hjemlandet, kom den samlede nemnd til at rettssikkerhetsmessige hensyn måtte lede til at den tvilen som således var til stede måtte komme klageren til gode. Klagerens forklaring ble derfor lagt til grunn. Som følge av dette fikk klageren status som flyktning, men tillatelsens lengde ble begrenset, idet klageren ble pålagt å fremlegge iransk pass.