Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Klageren hadde tidligere fått beskyttelse i Norge, og søkte nå om norsk statsborgerskap.

Etter statsborgerloven er det i utgangspunktet et krav om at søkeren må ha klarlagt sin identitet. Somaliske identitetsdokumenter, herunder pass, har imidlertid ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn. Etter UNEs praksis kan en somalier derfor ikke fylle vilkåret om klarlagt identitet etter loven og forskriften.

Klageren var derfor omfattet av unntaket i forskriftens § 1-2, som tilsier at det gjøres unntak dersom personen "fremlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet". Det gjelder her et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt, det vil si at det må være over 50% sannsynlig at den oppgitte identiteten er korrekt. Det var dette vilkåret nemnda vurderte spesielt i denne saken.

Spørsmålet i saken var om klageren hadde sannsynliggjort sine identitetsopplysninger, herunder at han opprinnelig kom fra Mogadishu og hadde familietilhørighet der.

Under noe tvil kom nemnda til at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet i betydningen av at det var over 50 % sannsynlighet for at klagerens oppgitte identitet var riktig.

Det var foretatt en språkanalyse i saken, men på grunn uregelmessigheter som knyttet seg til dette firmaet som hadde gjennomført testen på det aktuelle tidspunktet, ble det ikke lagt særlig vekt på resultatet fra denne analysen.

Tvilen i saken berodde på noe manglende kunnskap om egen storfamilie, slekt og dens utbredelse. Klageren hadde likevel gitt svært utfyllende opplysninger knyttet til sin oppvekst og tilhørighet til Mogadishu, både i nemndmøte og i tidligere intervjuer. Hans forklaringer var forenlig med landinformasjonen og hadde i tillegg en slik grad av detaljer at nemnda var overbevist om at han har hatt sin oppvekst der. Videre var klagerens redegjørelser om klanforhold og egen klan forenlig med landinformasjonen. Nemnda hadde sett hen til at det er mulig å skaffe seg mye kunnskap som kan underbygge tilhørighet til Mogadishu, men mente klagerens forklaring likevel var av en slik kvalitet som tilsa at han har bodd og levd i Mogadishu, herunder i sin barndom.

Alt i alt kom nemnda til at det var noe tvil rundt enkelte av klagerens opplysninger knyttet til identitet, men at dette likevel ikke var så sentralt at hans identitet som sådan ikke kunne anses sannsynliggjort.

Klageren fylte dermed vilkårene for statsborgerskap etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a.

Nemnda hadde ikke vurdert om klageren oppfylte kravet om løsning fra annet statsborgerskap eller noen av unntakene fra dette kravet. UDI måtte vurdere dette før klageren kunne gis norsk statsborgerskap.