Sammendrag: Utvisning

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil, og klageren ikke befant seg i riket.

Klagen ble enstemmig ikke tatt til følge.

Klagerens ektefelle var EU-borger og ekteparet hadde varig oppholdsrett etter EØS regelverket. Klageren var borger av Ukraina og hadde vært bosatt i Norge siden 2009. I 2014 fikk klageren varig oppholdsrett. I 2016 ble klageren dømt til fengsel i over 3 år for vold mot sitt eldste barn samt idømt kontaktforbud.

Barnevernet hadde overtatt omsorgen for klagerens to barn. Klagren hadde svært begrenset samvær med sitt yngste barn.

Klageren ble varig utvist ved UNEs vedtak i 2017.

Klageren klaget til SOM. SOM anmodet UNE om å se på saken på nytt, og da særlig om vilkåret om risiko for nye straffbare forhold var oppfylt.

Nemnda kom enstemmig til at det forelå personlig forhold som innebar en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Nemnda viste til at ikke kunne kreves sannsynlighetsovervekt for gjentakelse. Nemnda viste blant annet til lengden på dommen, type forbrytelse klageren var domfelt for og at klageren fastholdt sin uskyld, og fant at det forelå personlige forhold som innebar en virkelig umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig fare for at noe lignende kan gjenta seg og som dermed innebar en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.