Sammendrag: Statsborgerskap

Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Klagerens søknad om norsk statsborgerskap ble avslått av UDI grunnet identitetstvil, og at klagerens identitet ikke var sannsynliggjort. For somaliske borgere gjelder ikke kravet om klarlagt identitet i betydningen av lovens § 7, jf. sbl § 1-1, fordi det er umulig å framskaffe identitetsdokumenter med tilstrekkelig notoritet. Etter sbf § 1-2 gjelder et krav om at identiteten mest sannsynlig må være riktig. UDI la avgjørende vekt på en språkanalyse, som konkluderte med at klageren snakket en dialekt som åpenbart hører hjemme i Nord-Somalia. Dette var ikke forenlig med klagerens opplysninger om at hun kom fra Mogadishu, og aldri hadde vært i Nord-Somalia.

Nemnda la imidlertid ikke avgjørende vekt på denne språkanalysen da det i ettertid har vist seg å være tvil rundt holdbarheten i konklusjonene i språkanalysene UDI har brukt for en bestemt periode. Ut fra at klageren totalt sett hadde gitt svært utfyllende forklaringer om blant annet sin bakgrunn fra Mogadishu, herunder egen klan, kom nemnda til at klagerens opplysninger om identitet måtte legges til grunn som sannsynliggjort. Klageren hadde både forklart seg gjennom to intervjuer i UDI, i tillegg til en hel dag i nemndmøte. Nemnda var overbevist om at klageren må ha bodd og hatt sin oppvekst i byen, og tok derfor klagen til følge.

Tillatelsen ble gjort betinget av løsning fra somalisk statsborgerskap.