Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Barn over 18 år søkte familieinnvandring med sin herboende far. UDI avslo søknaden under henvisning til at kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.

I klagen ble det anført at klageren på grunn av fysiske helseplager ikke var i stand til å jobbe og forsørge seg selv samt at han hadde behov for behandling som ikke var tilgjengelig i hjemlandet. Det ble også vist til at klagerens mor og mindreårige søsken var innvilget oppholdstillatelse i Norge og at klageren ville bli alene, uten bolig i hjemlandet når mor og søsken flyttet til Norge.

UNE tok ikke stilling til om klageren falt inn under personkretsen som har rett til oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav b, fordi kravet til sikret underhold uansett ikke var oppfylt. Det ble vist til at referansepersonen ikke var registrert med arbeidsforhold eller inntekt og at kravet til fremtidig inntekt etter forskriftens § 10-8 ikke var oppfylt.

UNE fant heller ikke at det forelå særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet etter forskriftens § 10-11. UNE mente, på bakgrunn av foreliggende helseopplysninger, at klagerens helsesituasjon ikke var så alvorlig at det var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. UNE viste til at det som utgangspunkt må dreie seg om akutt og livstruende fysisk sykdom eller en alvorlig psykisk sinnslidelse, for å kunne gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av helseproblemer.

UNE fant heller ikke at klageren hadde en «særlig tilknytning» til Norge som tilsa at klageren kunne gis tillatelse i medhold av lovens § 38. UNE viste til at klagerens tilknytning til Norge gjennom sin familie ikke er tilstrekkelig til at det kan gjøres unntak.