Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse og viste til at han fryktet å bli drept av sin fars familie. Klageren hadde i flere år bodd utenfor Afghanistan med sine foreldre og søsken. De hadde tillatelse i oppholdslandet. Klagerens mindreårige søstre hadde blitt seksuelt misbrukt og mishandlet av deres far gjennom flere år. Klageren hadde anmeldt faren som til slutt ble idømt 30 års fengsel i oppholdslandet. Klagerens forklaring om fengsling av faren og årsaken til dette ble verifisert som riktig gjennom ambassaden. Klageren viste til at farens brødre hadde truet med å drepe klageren og resten av familien fordi de hadde krenket familiens ære/forårsaket at familien hadde tapt ansikt ved å anmelde faren fremfor å la saken bli løst innen familien. UDI la til grunn at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemstedet, men ville være trygg i Kabul, idet det ikke kunne legges til grunn at klageren ville bli oppsøkt der da det var få i familien som var kjent med årsaken til fengslingen.

I klagen ble det gitt en del nye opplysninger, blant annet om farens posisjon i det afghanske samfunnet og hans forbindelser til personer høyt på strå og det ble anført at klageren ikke ville være trygg i Kabul.

Nemnda la til grunn hovedtrekkene klagerens forklaring, herunder fars forbindelser mv. Nemnda delte seg imidlertid i vurderingen av faktum og derved oppholdsgrunnlaget. Ett medlem la til grunn at det var en reell risiko for at klageren ville bli drept av farens slektning og han ville ikke være trygg noe sted i Afghanistan. Flertallet mente det var flere forhold som trakk i retning av at farens slektninger snarere forsøkte å hjelpe/bistå klagerens familie og «rette opp skaden» som klagerens far selv hadde påført familien, fremfor å ha til hensikt å drepe klageren og hans resterende familie. Det var imidlertid tvil om flere ting i saken, blant annet forhold klageren selv ikke visste med sikkerhet, f eks om fars halvbrødre var kjent med årsaken til at han var fengslet. Videre var saken svært spesiell og det var i følge landinfo svært vanskelig å si noe om hvordan en familie ville reagere når en slik sak ble brakt utenfor familien. Det var svært lite empiri å bygge på. Med sterk vekt på at årsaken til at far var fengslet var verifisert og de øvrige usikkerhetsmomentene, kom flertallet til at disse måtte veie i favør av søkeren slik at han ble gitt tillatelse etter loven § 38.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort. Klageren hadde ikke fremlagt gyldig pass og han hadde også oppgitt ulike fødselsdatoer. Tillatelsen ble derfor gjort begrenset slik at den ikke dannet grunnlag for familieinnvandring eller permanent oppholdstillatelse. Begrensingen kunne oppheves ved fremleggelse av gyldig pass og en plausibel forklaring på de ulike fødselsdatoene.

Var dette sammendraget nyttig?