Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi fremmøte ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Anmodningen ble under dissens tatt delvis til følge.

Klageren søkte asyl i 2007. Han oppgav å være libysk borger. Han fikk endelig avslag på sin søknad i UNEs vedtak fra april 2009.

Klageren søkte på nytt beskyttelse i september 2013. I UDIs vedtak fra juli 2016 ble klagerens søknad om asyl avslått.

I UDIs fra august 2016 ble klageren utvist med et innreiseforbud på 5 år som følge av domfellelse i Norge.

I UDIs vedtak fra mars 2017 ble klageren utvist med et varig innreiseforbud som følge av at klageren ble dømt til to års fengsel.

I UNEs vedtak fra desember 2016 ble UDIs avslag på søknad om asyl opprettholdt.

I juli 2017 anmodet klageren om omgjøring av UNEs vedtak.

Nemndas behandling

Under dissens 2-1 kom Nemnda til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Libya var slik at klageren var vernet mot retur jf. Utl § 28(1) b. Nemndas mindretall mente ikke at sikkerhetssituasjonen i Libya var slik at klageren var vernet mot retur etter § 28(1)b. Videre kom nemnda enstemmig til at det var grunnlag for å ekskludere klageren etter utl. § 31 på grunnlag av de forhold klageren var domfelt for i Norge. Nemndas flertall kom til at på bakgrunn av klageren var vernet mot retur etter § utlendingsloven 28 (1)b, skulle han innvilges en tillatelse for 6 måneder i medhold av utlendingsloven § 74.