Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Det ble opplyst at han var mishandlet i samlivet med sin tidligere ektefelle. Han opplyste at den tidligere ektefellen alltid skulle kontrollere og diktere hans oppførsel, at de skal ha kranglet om ulike ting, at hun beskyldte han for å være pedofil og at hun ved to anledninger angrep ham og rev i stykker klærne hans.

UDI la til grunn at klageren hadde levd i et konfliktfylt ekteskap, men mente at forholdene først og fremst kunne betegnes som ekteskapelige problemer og utslag av et vanskelig samliv. Det ble ikke funnet grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 52 da klageren ikke hadde samværsrett med barnet. Videre mente UDI at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, slik at klageren heller ikke fikk oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 49 eller 38.

UNE bemerket blant annet at klagerens beskrivelse av voldsutøvelsen fra den tidligere ektefellen knytter seg til enkeltstående episoder og fremstår således ikke som et generelt handlingsmønster fra den tidligere ektefellens side. Når det gjelder anklagene om at klageren er pedofil, fremgår det av intervjuet at disse anklagene primært har blitt fremmet etter samlivsbruddet. Det ble heller ikke ansett tilstrekkelig sannsynliggjort at de anførte forhold har ført til at klageren har fått redusert livskvalitet, eller er påført skade av fysisk eller psykisk karakter.

UNE viste videre til at klageren ikke hadde tilstrekkelig samværsrett med sitt barn, jf. utlendingsloven § 52 jf. utlendingsforskriften § 9-3. Samværet ble også vurdert hensett til barnets beste og sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49, men det ble ikke funnet grunnlag for tillatelse. Det ble vist til at samværet var langt under samværsomfanget som lovgiver anser som tilstrekkelig for at det innvilges oppholdstillatelse, samt at det i fra det svært begrensede samværet ikke forelå en så sterk relasjon mellom klageren og barnet at det forelå sterke menneskelige hensyn.

UNE fant heller ikke at vilkårene for en tillatelse etter lovens § 38 var oppfylt.