Sammendrag: Statsborgerskap

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Kvinne søkte om norsk statsborgerskap. UDI avslo søknaden, blant annet under henvisning til at klageren ikke oppfylte kravet til oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e. UDI mente at klageren ikke var omfattet av særbestemmelsen i lovens § 12 som reduserer kravet til oppholdstid i Norge for personer som er gift med norsk borger, da klageren og ektefellen var separert.

UNE tok klagen til følge. Selv om klageren var separert fra sin norske ektefelle, var hun omfattet av særbestemmelsen i lovens § 12 fordi hun hadde dokumentert at hun fortsatt bodde sammen med sin fraseparerte ektefelle. Ektepar som har tatt ut separasjon er rettslig sett fortsatt gift. UNE viste til forarbeidene til lovens § 12 (Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) s. 223).

Om selve beregningen av klagerens oppholdstid etter lovens § 12 skrev UNE blant annet at det var et vilkår at klageren hadde til sammen minst tre års opphold i Norge i løpet av de siste ti årene. Oppholdet må ha vært med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Klagerens oppholdstid i Norge var på ca. 5 år og 7 måneder. Vilkåret om tre års oppholdstid var dermed oppfylt. Etter lovens § 12 er det også et vilkår at oppholdstiden og tiden man har vært gift med ektefelle med felles bopel til sammen må utgjøre minst syv år. Klageren hadde vært gift og bodd sammen med norsk borger i en periode ca. 2 år og 3 måneder. Når dette legges til oppholdstiden, utgjorde det totalt ca. 7 år og 10 måneder. Kravet til oppholdstid i § 12 var således oppfylt.