Sammendrag: Familie

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne (klageren) søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen).

UDI avslo søknaden fordi kravet om at begge parter har fylt 24 år ikke var oppfylt, jf. utlendingsloven § 41 a første ledd. Det ble vist til at klageren var 21 år. UDI gjorde ikke unntak fra 24-årskravet etter utlendingsloven § 41 a annet ledd, da de ikke fant det åpenbart at ekteskapet er frivillig. Det ble vist til at klageren og referansepersonen har bakgrunn fra Afghanistan, hvor det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer. UDI fant ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som tilsa at klageren kunne innvilges oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

I klagen ble det anført at klageren er født og oppvokst i Iran og aldri har bodd i Afghanistan, selv om hun er afghansk statsborger. Det ble vist til at klageren var 21 år og referansepersonen var 25 år og at de ikke var i en alder eller med stor aldersforskjell som indikerer tvangsekteskap. Det ble anført at UDI må vurdere Landinfo fra Iran.

UNE bemerket blant annet at klageren ikke hadde fylt 24 år, jf. utlendingsloven § 41 a første ledd. Det ble vist til at 24-årskravet gjelder fordi ekteskapet ble inngått etter referansepersonens innreise til Norge. UNE gjorde ikke unntak fra 24-årskravet etter utlendingsloven § 41 a annet ledd, da de ikke fant det åpenbart at ekteskapet er frivillig. Det ble vist til at klageren og referansepersonen har bakgrunn fra Afghanistan, og at det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer i Afghanistan. UNE viste også til at tvangsekteskap forekommer i Iran.

Uten å ta stilling til om de anførte forhold kunne karakteriseres som sterke menneskelige hensyn, fant UNE at en avveining av anførslene mot innvandringsregulerende hensyn uansett tilsa at oppholdstillatelse ikke ble gitt etter utlendingsloven § 49.