Sammendrag: Arbeid
Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.
Klagen ikke tatt til følge.
Kvinne søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende i Norge. UDI avslo søknaden under henvisning til at klageren ikke hadde sannsynliggjort at det var økonomisk grunnlag for driften.
UNE opprettholdt UDIs avslag fordi klageren ikke hadde godtgjort at det var økonomisk grunnlag for driften av sitt enkeltpersonsforetak. For at vilkåret om økonomisk grunnlag skal være oppfylt, må klageren kunne forsørge seg selv. Dette kalles underholdskravet, og det betyr at klageren må sannsynliggjøre at hun har midler som tilsvarer 82 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnstabell. Fra og med mai 2017 utgjør dette NOK 238 784. Før 1. mai 2017 var beløpet på NOK 236 406.
I vurderingen la UNE vekt på at klageren ikke hadde sendt inn revidert regnskap eller selvangivelse for 2016 hvor inntektene fra fjoråret fremgikk. Klageren hadde lagt frem regnskapstall, men ikke lagt ved dokumentasjon på hva som lå til grunn for tallene, eller en forklaring på hvorfor bedriftens omsetning hadde variert fra måned til måned. Selv om bedriften hadde hatt en økonomisk vekst over de siste tre månedene i 2016, var ikke dette tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at disse inntektene ville vedvare.
Videre viste UNE til at det ikke var gitt en forklaring på hvorfor klageren fikk inn store summer på kontoen hver måned, noe som blant annet kunne blitt gjort ved å sende inn fakturaer som underbygget disse tallene. Klageren hadde heller ikke fremlagt konkrete avtaler, kundelister eller oversikt over antall kunder hun hadde hver måned, som kunne bidra til å sannsynliggjøre at hun var sikret en inntekt i bedriften. De fremlagte intensjonsavtalene og avtaler om å avholde gratis kurs var ikke tilstrekkelig.
At klageren hadde oppsparte midler ble ikke tillagt vekt. UNE viste til at selv om annen inntekt enn næringsinntekt kunne tas med i beregningen av om underholdskravet var oppfylt, må likevel hoveddelen av inntektene komme fra virksomhetens drift.
At klageren hadde bodd i Norge i halvannet år, og hadde sin datter her ble heller ikke tillagt avgjørende vekt. Etter fast forvaltningspraksis er dette ikke nok for å få en særlig tilknytning til Norge, eller at det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38.