Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke var vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Klageren opplyste ved ankomst til Norge i 2015 å være snart 16 år gammel. Han hadde ikke identitetsdokumenter eller andre dokumenter som kunne belyse alderen. Ved hånd- og tann-undersøkelse ble han vurdert å være om lag 19 år. At han var under 18 år var lite sannsynlig og den oppgitte alderen var svært lite sannsynlig holdt opp mot funnene i undersøkelsen.

UNE la avgjørende vekt på den medisinske aldersvurderingen og konkluderte med at klageren var over 18 år på vedtakstidspunktet.

Klageren fryktet forfølgelse fra Taliban fordi hans far arbeidet for gruppen som fungerte som lokalt politi på hjemstedet ved å holde vakt og krige. Han fryktet også å bli drept fordi han er etnisk hazara.

UNE fant ikke at han vil risikere forfølgelse ved retur til hjemstedet som følge av farens arbeid. UNE fant heller ikke at situasjonen for etniske hazaraer i området var av en slik art at hazaraer på generelt grunnlag kunne anses forfulgt. Etter UNEs vurdering forelå det ikke informasjon i saken som tilsa at klageren var et særskilt utsatt individ innenfor denne gruppen.

UNE kom til at sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted ikke var til hinder for retur, og at klageren ikke sto i fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling. Til tross for en negativ utvikling i sikkerhetssituasjonen i Afghanistan mente UNE ikke at det forelå en reell fare for slike overgrep for klageren på hans hjemsted. Situasjonen på hjemstedet ble vurdert å være tilstrekkelig stabil og ikke av en slik art at den truet liv og helse til enhver som oppholder seg i området. UNE fant ikke at opplysningene i saken tilsa at klagerens situasjon skilte seg fra situasjonen til den øvrige sivilbefolkningen i området.