Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.
Mann søkte om beskyttelse i 2015. Han opplyste at han hadde konvertert og deltatt i hjemmekirker i Iran. Kirken ble avslørt av myndighetene og klageren ble arrestert og mishandlet over en periode av myndighetene før han ble dumpet i veikanten. Etter at han var frisk igjen reiste han ut av Iran. Han oppholdt seg i en lengre periode i Tyrkia der han var aktiv i en kirke og ble døpt. Også der ble de som var kristne utsatt for reaksjoner fra befolkningen.
Klageren reiste videre til Norge. I Norge fikk han problemer på mottaket fordi han var kristen. Han ble flyttet og har senere hatt opphold ved flere mottak. Klageren ble involvert i lokale frikirker og har hatt en stadig mer fremtredende rolle, både ved egen forkynnelse og ved at han knytter kontakter til andre iranere etc. Han oppleves av de rundt ham som en person som gjør inntrykk og han får stadig større del som leder.
Nemnda var i tvil om hans forklaring om opprinnelig bakgrunn, men fant å legge hans forklaring om konvertering til grunn. Nemnda vurderte, men kunne ikke se at hans aktivitet hadde strategisk begrunnelse som det kan synes å være for en del andre iranere. Nemnda vektla hans tilknytning til frikirken, landrådgivers uttalelser om forholdene for hjemmekirker og reaksjonene som aktivitet kan medføre. Nemnda vurderte i denne forbindelse hans uttalelser om kristen aktivitet ved en eventuell retur til Iran.
Nemnda lot tvil om risikoen komme klageren til gode og anså etter en konkret vurdering at han hadde en «velbegrunnet frykt for forfølgelse» pga. religion. Klagen ble tatt til følge og han fikk en midlertidig oppholdstillatelse på ett år. Tillatelsen var begrenset til ett år siden klagerens identitet kun anses sannsynliggjort og ikke dokumentert. Han skal etter nemndas syn ha mulighet til å fremlegge dokumentasjon på sin identitet.