Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.

Mann, ankom Norge som mindreårig i 1999 og søkte om beskyttelse. UDI innvilget søknaden da klageren ikke hadde omsorgspersoner i hjemlandet. På bakgrunn av flere straffbare forhold utviste UDI klageren i 2008. Dette vedtaket ble opprettholdt av UNE i 2009.

UNEs vedtak ble anmodet omgjort. Det ble vist til klagerens fysiske og psykiske helsetilstand, at klageren kom til Norge som mindreårig og at han hadde oppholdt seg i Norge i mange år.

Nemnda kom enstemmig til at det forelå sterke menneskelige hensyn som tilsa at klageren ble innvilget oppholdstillatelse i Norge med hjemmel i lovens § 38. Nemnda la vekt på klagerens mange helsemessige utfordringer, både psykiske og fysiske. Nemnda la også vekt på at klageren hadde oppholdt seg svært lenge i Norge, fra han var mindreårig. De utfordringene klageren ville møte i Iran, uten å ha noe nettverk å støtte seg til, ville være meget store.

Nemnda vurderte de innvandringsregulerende forholdene i saken, men kom til at disse ikke fikk avgjørende betydning, sett hen til de sterke menneskelige hensyn som talte for at klageren ble innvilget en tillatelse.

Oppgitt identitet ble ikke ansett sannsynliggjort. Han ble oppfordret til å skaffe hjemlands pass for å sannsynliggjøre sin identitet.