Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål. Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte om oppholdstillatelse for å bo sammen med sin ektefelle i Norge.

UNE mente i likhet med UDI at vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd ikke var oppfylt, da det fremstod som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å etablere et grunnlag for opphold i riket for klageren.

UNE anså at det var flere momenter som tydet på at det var omgåelse på vigselstidspunktet.

UNE la særlig vekt på at partene hadde et svært kort tids bekjentskap da de kun tilbrakte et par uker sammen før klageren tok initiativ til ekteskap og partene deretter inngikk ekteskap.

UNE så videre hen til at vigselen var liten og atypisk sett i lys av ekteskapstradisjoner i klagerens hjemland der bryllup er ment å ha en lysningsfunksjon som har til hensikt å vise for omgivelsene at man har inngått ekteskap.

Videre mente UNE at det var en ikke ubetydelig aldersforskjell i kvinnens favør som også hadde et barn fra et tidligere forhold. Det fremstod samtidig som at klageren ikke ønsket å inkludere referansepersonen i eget nettverk, blant annet ved å ha uttrykt ønske om at partene ikke skulle være venner i sosiale medier for å beskytte referansepersonen.

Det at klageren kom fra et land og en region med stort potensial for utvandring ble et moment tillagt betydning da de andre momentene i saken tydet på omgåelse.

UNE så hen til at referansepersonen hadde besøkt klageren flere ganger etter inngåelsen av ekteskapet, men mente allikevel at det ikke var tilstrekkelig for å endre den helhetlige vurderingen i saken. Uttalelser fra familien og partenes nærmeste kunne ikke få avgjørende betydning, sett i sammenheng med saken for øvrig. Bevisverdien av disse uttalelsene måtte også ses i lys av familiens ønske om å hjelpe klageren. UNE mente derfor at tillatelse burde nektes i dette tilfellet.