Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Sammendraget gjelder hele familien, bestående av mor, far og barn. De søkte beskyttelse i Norge i 2017, og fremla pass. Klagerne opplyste at de søkte beskyttelse fordi familien hadde en pågående eiendomskonflikt i hjemlandet. De hadde kjøpt en eiendom for noen år siden. Et par år senere ble de angrepet av kriminelle i lokalbefolkningen som ønsket å ta over denne eiendommen. De klarte å sikre seg en del av eiendommen. Familien opprettet så en straffesak mot dem, men dette førte ikke noe sted. Familien har forsøkt flere rettsaker. De har også blitt utsatt for overfall, trakassering og tyveri.
UNE mente at klagerne ikke hadde krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UNE tiltrådte UDIs vurdering i sin helhet, hvor det ble lagt til grunn at de åpenbart ikke fylte vilkårene. Familien ble henvist til å ta kontakt med hjemlandets myndigheter. Volden og truslene de ble utsatt for var straffbart etter ukrainsk lov. Om den manglende oppfølgingen fra politiet, var UNE kjent med at det kunne forekomme problemer med politiet når det gjelder oppfølgingen av straffesaker. Imidlertid ble det lagt til grunn at ukrainske myndigheter hadde evne og vilje til å bistå borgere som ble utsatt for kriminelle forhold. Det var videre en lovfestet rett til å klage på politiets oppførsel.
Det forelå heller ikke forhold som tilsa at klagerne ville bli utsatt for alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet etter lovens § 28 første ledd bokstav b. UNE mente i likhet med UDI at klagernes eiendomskonflikt åpenbart ikke gav beskyttelse i Norge. UNE mente videre at søknaden fremstod som åpenbart grunnløs. De hadde ikke anført en reell asylgrunn, og deres hjemland ble normalt ansett som et trygt returland.
Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for en oppholdstillatelse for klagerne.