Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Sammendraget gjelder begge ektefeller og deres datter.

Familien søkte beskyttelse i Norge i 2015. De fremla ikke identitetsdokumenter. Far opplyste at han flyttet til Iran da han var ung. Han jobbet sammen med mors onkel og fetter, og traff ektefellen hos dem da hun var på besøk der. De bestemte seg for å gifte seg, men fikk ikke aksept fra hennes far. Ektefellene rømte sammen. De oppholdt seg først hos en venn, og deretter en slektning. De fikk høre at de hadde blitt anmeldt og oppsøkt av familiemedlemmer.

UNE tok ikke stilling til om klagernes oppgitte identiteter var korrekte. Det ble lagt til grunn at klagernes troverdighet var vesentlig svekket, og forklaringen om det utenomekteskapelige forholdet ble ikke lagt til grunn for vurderingen av saken.

UNE vurderte om far og datters tilhørighet til hazaraminoriteten tilsa at de hadde et beskyttelsesbehov. UNE la til grunn at det ikke er holdepunkter for at hazaraer på generelt grunnlag risikerer forfølgelse.

Sikkerhetssituasjonen på fars opprinnelige hjemsted i Ghazni-provinsen tilsa heller ikke at familien hadde et beskyttelsesbehov.

UNE vurderte de humanitære forholdene i saken og barnets forhold spesielt. UNE la vekt på at barnet ikke hadde nådd skolealder, og at hun ikke hadde opparbeidet seg tilknytning til Norge. Det ble lagt til grunn at foreldrene ville gi henne tilfredsstillende omsorg, og at de i hjemlandet også hadde slektninger som kunne bidra til omsorgen. Det var tvil om hva som var til barnets beste, men samlet sett ble det lagt til grunn at foreldrene hadde de nødvendige forutsetninger for å kunne reetablere seg i hjemlandet, og at de ville dekke barnets grunnleggende behov ved retur. Det forelå dermed ikke sterke menneskelige hensyn.

Var dette sammendraget nyttig?