Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann, født 1999 etter aldersfastsettelse av UDI, ankom i oktober 2015. Han anførte forsøk på tvangsrekruttering til selvmordsbomber av Taliban, samt at han hadde mistet sin familie, som hovedgrunn til å søke beskyttelse. Han kom fra et usikkert distrikt. UDI avslo søknaden i oktober 2016.

Under klageomgangen ble det anført at klageren hadde medisinske problemer, samt at klageren hadde blitt utnyttet som «dansende gutt» med seksuelle overgrep. Han hadde vært utagerende på mottak.

Nemnda la av flere grunner ikke klagerens forklaring til grunn. Dels viste nemnda til at det var motstrid mellom klagerens anførsler og hans egen forklaring, bl.a. om familiens økonomi. Nemnda la ikke til grunn at klageren skulle vært analfabet ved ankomsten til Norge.

Nemnda la ikke til grunn at klageren skulle vært forsøkt tvangsrekruttert og brukt som «dansende gutt». Dels så strider dette mot tilgjengelig landinformasjon, dels var klagerens forklaring ikke troverdig. Nemnda merket seg at han innledningsvis nektet for å ha id-dokumenter, men senere erkjente at han hadde det. Ingen dokumenter er fremlagt for utlendingsmyndighetene.

Nemnda fant det ikke troverdig at han ikke har nettverk i hjemlandet.

Klagerens forklaring ble ikke lagt til grunn under utl § 28 (1) a). Under bokstav b) anså nemnda videre at sikkerhetssituasjonen i Kunduz-regionen ikke var til hinder for en retur på generelt grunnlag, men nemnda kunne ikke grunnet manglende troverdighet vurdere individuelle forhold.

Nemnda hadde merket seg de medisinske uttalelsene som ligger i saken. Det fremkommer imidlertid av disse at de bygger på fakta som klageren direkte bestrider eller som ikke er funnet troverdig. Nemnda merket seg at det ikke var utført noen objektive tester knyttet til klagernes diagnoser, samt at annet fagpersonell ikke kan se tegn på f.eks. psykoser. Diagnosen PTSD synes heller ikke å stemme med faktum og kravene som ICD-10 stiller til inntreden av symptomer. Samlet sett var det så mye motstrid mellom premissene for uttalelsene og fakta i saken at uttalelsene ikke kunne tillegges avgjørende vekt.

Nemnda anså på den bakgrunn at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til Norge slik begrepene benyttes i utlendingslovens forstand.