Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse i 2013. Han fremla ikke pass da, men fremla eritreisk nasjonalt ID-kort. Klageren opplyste at han var eritreisk borger født og oppvokst i Sudan. Han anførte at han hadde vært fengslet. I klageomgangen anførte han også politisk aktivitet. UDI avslo søknaden og viste til at klageren ikke ble ansett å ha et beskyttelsesbehov i Eritrea. UNE tok ikke klagen til følge, da klageren ikke hadde sannsynliggjort sitt statsborgerskap. I omgjøringsanmodningen fremla klageren et eritreisk pass som var blitt utstedt mens han oppholdt seg i Norge.

Nemnda la til grunn at klageren formelt ble borger av Eritrea ved utstedelsen av passet. Ved den videre hjemlandsvurderingen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Etter en konkret vurdering mente flertallet at klagerens ikke hadde sannsynliggjort at Eritrea var hans hjemland. Mindretallet anså det som mest sannsynlig at hjemlandet var Eritrea. En samlet nemnd pekte på mange forhold i saken, bl.a. konkret motstrid, som svekket klagerens troverdighet og som gjorde at asylforklaringen ikke kunne legges til grunn.

Beskyttelsesbehovet ble vurdert opp mot Sudan. Det var ikke holdepunkter i saken for at klageren ville bli utsatt for forfølgelse ved retur til Sudan. Mindretallet tilføyde også at klageren heller ikke hadde beskyttelsesbehov vis-á-vis Eritrea. Vilkårene i lovens § 28 første ledd var ikke oppfylt. Det var heller ikke grunnlag for tillatelse etter lovens § 38.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.