Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ikke tatt til følge. Dissens.

Klageren søkte om beskyttelse i Norge som enslig mindreårig. UDI la klagerens oppgitte alder til grunn og han ble innvilget tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd fordi klageren manglet forsvarlig omsorg ved retur. Tillatelsen gjaldt frem til fylte 18 år.

Nemnda fant at klageren ikke hadde behov for beskyttelse etter lovens § 28 første ledd bokstav a. Nemndas flertall tok ikke stilling til om sikkerhetssituasjonen i Helmand-provinsen var av en slik karakter at klageren ikke kunne returnere dit, da flertallet fant at klageren kunne henvises til internflukt i Herat.

Nemnda bemerket blant annet at:

«Klageren er i dag 17 og et halvt år gammel og må anses som mindre sårbar og utsatt enn et yngre barn. Flertallet viser til at klageren vil ha mulighet til å leie et bosted, for eksempel gjennom midlene til reintegreringsstøtte han vil kunne få ved hjemreisen. Det er riktignok vanskelig å finne arbeid, men det er ikke opplysninger som tilsier at klageren ikke har de samme forutsetningene som andre afghanske ungdommer. Klageren har videre oppgitt å ha familie i hjemlandet, selv om han i følge det opplyste ikke har hatt kontakt med dem siden han dro, og flertallet mener at klageren vil kunne få bistand fra familien for eksempel gjennom pengeoverføringer. Det vises i den forbindelse til at familien har hatt midler til å hjelpe klageren til å reise til Europa.»

Klageren hadde ikke krav på beskyttelse etter § 28 første ledd bokstav b og UDIs vedtak ble opprettholdt.