Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Dissens. Sammendraget gjelder hele familien.

Kvinne med 3 barn, søkte beskyttelse i 2012. Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. Klageren opplyste at hun fryktet innkallelse til nasjonaltjenesten i Eritrea, reaksjoner for å ha reist ulovlig ut av Eritrea, samt omskjæring av barna. Klageren hadde fått avslag på asylsøknad i Sverige. Saken var endelig avslått av UNE i 2014. I omgjøringsanmodningen ble det vist til at barna var lengeværende og at den yngste barnets far bodde i Norge.

Nemnda bemerket blant annet at klageren hadde gitt motstridende opplysninger på flere punkter, også vedrørende ID og ID-dokumenter. Nemnda kom til at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, herunder eritreisk statsborgerskap. Det ble lagt til grunn at hun, som barna, var etiopisk. Asylforklaringen ble ikke lagt til grunn. Klageren og barna hadde ikke rett til beskyttelse etter utl. § 28.

For den voksne klageren forelå det hverken sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. Det ble ansett at oppholdstillatelse i Norge var barnas beste, klarest for det eldste barnets vedkommende. Nemnda kom til at det forelå sterke menneskelige hensyn. Uriktige opplysninger om identitet ble ansett som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Det ble også lagt vekt på ulovlig opphold, samt «asylshopping». Nemndas flertall kom til at de innvandringsregulerende hensynene måtte veie tyngst. I avveiningen ble det bl.a. lagt vekt på barnas unge alder, klagerens omsorgsevne og at det var mye som tydet på at de yngste barnas far ikke kom til å bli boende i Norge. Retur til hjemlandet ble ansett forsvarlig.

Nemndas mindretall mente at hensynet til barnas beste måte veie tyngst, og at det måtte legges vekt på at familien hadde bodd på kjent adresse hele tiden.