Sammendrag: Familie
Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.
Klagen ikke tatt til følge.
Kvinne søkte om oppholdstillatelse ved utenlandsk ambassade i 2017. Formålet var familieinnvandring med oppgitt samboer i Norge med flyktningstatus.
UDI avslo søknaden fordi vilkårene for familieinnvandring etter utlendingsloven § 41 første ledd ikke var oppfylt. Det var ikke dokumentert eller sannsynliggjort at partene har levd i et fast og etablert samboerforhold. Med 'fast og etablert samboerforhold' menes det, etter forvaltningspraksis, at partene må ha bodd i et ekteskapslignende forhold i minst to år sammenhengende. UDI viste til at det ikke foreligger noe form for dokumentasjon fra offentlige myndigheter, eller annen dokumentasjon, som bekrefter at partene har bodd på samme adresse i hjemlandet. Forøvrig viste UDI til den generelle dokumentsituasjonen i Eritrea hvor dokumenter generelt har svært lav notoritet (pålitelighet). At partene opplyste å være forlovet endret ikke utfallet av saken.
UNE var enig i UDIs vurdering av saken. UNE viste til UDIs rundskriv RS 2010-034, og bemerket blant annet at kravet til to års samboertid etter forvaltnings- og rettspraksis skal tolkes og forstås strengt. Kravet om fast og etablert samliv er i utgangspunktet knyttet til de to siste årene. Avbrudd i samboerforholdet på grunn av arbeid eller andre praktiske årsaker aksepteres, men det er da en forutsetning at partene kan dokumentere at de før avbruddet har bodd sammen i minst 2 år. Partene må dermed, på ett eller annet tidspunkt, ha bodd sammen sammenhengende i minst 2 år.
UNE viste til at dokumenter fra Eritrea generelt tillegges lav notoritet, ettersom det er mulig å få utstedt dokumenter kun på bakgrunn av vitneutsagn. Den fremlagte dokumentasjonen om at partene var forlovet kunne ikke sannsynliggjøre at partene hadde bodd sammen sammenhengende i et fast og etablert samboerforhold i minst to år.
Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn etter lovens § 49. Det at partene ikke har sannsynliggjort tilstrekkelig lang sammenhengende samboertid er forhold som gjør seg gjeldende i mange tilsvarende saker. UNE anså ikke at klagerens situasjon var så spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig, jf. uttalelsen i lovens forarbeider. Det var derfor ikke grunnlag for å gjøre unntak fra lovens øvrige bestemmelser om hvem som kan gis familieinnvandringstillatelse. Vedtaket var heller ikke i strid med Norges internasjonale forpliktelser.