Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil. Saken var avgrenset til utl § 38.

Klagen ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann, 17 år, søkte beskyttelse i 2015, sammen med sin yngre bror.

Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. Klageren opplyser at han er født og oppvokst i Iran og at han har en livstruende familiekonflikt med et mektig familiemedlem i Afghanistan. Det ble i klageomgangen også vist til sikkerhetssituasjonen i hjemlandet og at klageren ikke har nettverk der. Klageren viser til helseproblemer og ønske om utredning, samt at han har krevende ansvar for sin yngre bror.

Nemnda bemerket blant annet at UDI vurderte klageren til å være et år eldre enn han selv opplyste, og da han uansett var minst 18 år, også etter egne opplysninger, uansett er å anse som voksen, ser nemnda ikke grunn til å gå nærmere inn på aldersvurderingen. Nemnda har heller ikke tatt endelig stilling til om klagerens forklaring er tilstrekkelig sannsynlig, fordi det uansett ikke er avgjørende for utfallet, og tar utgangspunkt i klagerens forklaring, i sin helhet, for den videre vurderingen.

Nemnda kan ikke se at det er forhold ved broren som gir grunnlag for opphold for klageren. Nemnda kan heller ikke se at det er forhold ved klagerens egen helsesituasjon som gir grunnlag for opphold i Norge.

Nemnda er kjent med at den sosiale og humanitære situasjonen i Afghanistan er vanskelig og at ulike nettverk erstatter og kompenserer for det svake statsapparatet. Nemnda legger til grunn at det etter fast praksis ikke er noen forutsetning for voksne menn at de har nettverk/familie på returstedet i Afghanistan, og ser ikke at det bør vurderes annerledes her. Klageren vil dessuten mest sannsynlig returnere sammen med sin bror.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.