Sammendrag: Utvisning

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi det ikke var tvil om sakens faktum, og klageren ikke befinner seg i Norge.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann ble idømt straff av syv måneders fengsel for overtredelse av § 196 i straffeloven av 1902. Grunnlaget for dommen var at han hadde hatt seksuell omgang med en jente under 16 år. Klageren hadde ikke lenger oppholdstillatelse, men hadde tidligere hatt sammenhengende midlertidige oppholdstillatelser i Norge i til sammen fire år.

UDI fattet vedtak om utvisning med varig innreiseforbud, og innmelding i Schengen Informasjonssystem (SIS).

Nemnda opprettholdt UDIs vedtak, både hva gjelder innreiseforbudets varighet og innmeldingen i SIS.

Grunnvilkårene for utvisning var oppfylt. Hva gjelder vurderingen av om utvisning ville være et uforholdsmessig tiltak, bemerket nemnda at klagerens handlinger var å anse som meget alvorlige, selv om utmålt straff lå i nedre sjikt av strafferammen. Nemnda viste til at det er understreket i forarbeidene at den type handlinger klageren er dømt for er å anse som alvorlige i utvisningssammenheng. Det ble videre vist til at handlingene var utført forsettlig idet klageren var kjent med fornærmedes alder, og at han hadde skjenket henne alkohol. Klagerens handlinger har medført et betydelig skadepotensial for fornærmerede.

Nemnda mente at klagerens personlige tilknytning til Norge gjennom fem års botid, hvorav fire år med tillatelse ikke kunne tillegges vesentlig vekt. Klageren anses å ha sterk tilknytning til sitt hjemland, da han kom til Norge i voksen alder. Videre mente nemnda at det i vurderingen av om utvisning var uforholdsmessig overfor klageren selv, måtte tillegges begrenset vekt at han har en samboer i Norge. Heller ikke overfor samboeren mente nemnda at det var uforholdsmessig å utvise klageren. Selv om hun selv har uttalt at hun hverken har mulighet eller ønske om å flytte til klagerens hjemland, er det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det foreligger uoverstigelige hindringer for at samboerskapet eventuelt kan videre føre i hans hjemland.

Nemnda fant ikke grunn til å tidsbegrense innreiseforbudets lengde, tatt i betraktning forholdets alvor, klagerens tilknytning til Norge og sammenliknbar utvisningspraksis.