Sammendrag: Familie
Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Mann søkte oppholdstillatelse for familieetablering etter å ha giftet seg i hjemlandet med en norsk kvinne med pakistansk bakgrunn, bosatt i Norge. UDI avslo søknaden, idet det ble lagt til grunn at det forelå et omgåelsesekteskap.
Nemnda bemerket at når den skulle stilling til om det var sannsynlighetsovervekt for at hovedformålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge, var det ikke av avgjørende betydning hvilke intensjoner referansen hadde. Spørsmålet var hvorvidt klageren ville ha inngått ekteskapet dersom utsikten til oppholdstillatelse ikke hadde vært til stede.
Det som her kunne tale imot at det forelå et omgåelsesekteskap, var partenes felles kulturelle og språklige bakgrunn. De hadde etter det opplyste også hatt en tradisjonell bryllupsfeiring med ca 150 gjester, selv om det ikke var mulig å si noe sikkert om antallet gjester på bakgrunn av det fremlagte bildematerialet. At det er dokumentert at referansen hadde feriert i Pakistan hvert år, la nemnda ikke særlig vekt på i noen retning, idet hele hennes familie er bosatt der, og hun også ferierte i Pakistan før hun traff klageren.
Det som i særlig grad talte for at det forelå et omgåelsesekteskap, var at flere forhold etter nemndas syn tilsa at partenes forklaringer om helt vesentlige sider ved ekteskapet og hvordan dette kom i stand ikke kunne legges til grunn. Nemnda fant det blant annet helt usannsynlig at klageren ikke allerede var eller ble gjort kjent med at referansen bodde i Norge før ekteskapet ble avtalt. At referansen faktisk var bosatt i Norge og heller ikke hadde noen planer om å flytte til Pakistan måtte fremstå som en helt grunnleggende premiss for ekteskapet, og måtte åpenbart ha vært et vesentlig poeng både for familiene som sådan og partene imellom. Når begge parter kategorisk avviste at klageren var kjent med dette før ekteskapet ble avtalt, fant nemnda det ikke mulig å legge til grunn deres øvrige forklaringer om hvordan ekteskapet kom i stand, eller den nærmere bakgrunnen for dette.
Nemnda fant det på samme måte svært lite sannsynlig at verken aldersforskjellen mellom partene isolert sett, og heller ikke dennes mulige betydning for mulighetene til å få barn, var noe tema, verken partene eller de respektive familiene imellom. Partenes kategoriske avvisning av dette, var ikke egnet til å sannsynliggjøre forklaringen deres på dette punkt, og på samme måte egnet til å svekke deres generelle troverdighet om forholdet ellers. Nemnda fant for øvrig heller ikke å kunne legge til grunn at referansen faktisk hadde vært gravid og aborterte. Pakistanske dokumenter, herunder helsedokumentasjon, savner nødvendig notoritet, og det fremlagte ultralydbildet var heller ikke merket på en måte som knyttet det til referansen. Nemnda viste videre til at partene dessuten forklarte seg vesentlig forskjellig når det gjaldt omstendighetene rundt den anførte aborten.
Referansen hadde tidligere vært sterkt involvert i å arrangere ekteskap mellom en av sine søstre og en norsk leieboer/venn. Søsterens søknad om oppholdstillatelse ble avslått, idet ekteskapet ble ansett inngått med det hovedsakelige formål at hun skulle få oppholdstillatelse i Norge. Referansens og klagerens forklaringer for nemnda når det gjaldt denne saken, tilsa klart at denne avgjørelsen var korrekt. At referansen tidligere hadde vært aktivt involvert i å arrangere et pro forma-, eventuelt et omgåelsesskap, svekket etter nemndas syn ytterligere tilliten til partenes forklaringer når det gjaldt bakgrunnen for og omstendighetene rundt deres eget ekteskap. Etter en samlet vurdering der det atypiske ved forholdet - særlig i en pakistansk kontekst - når det gjaldt partenes alder og muligheten til å få barn, fremsto det klart mest sannsynlig at ekteskapet mellom partene ikke ville ha blitt inngått dersom utsiktene for en oppholdstillatelse for klageren ikke hadde foreligget.